Kapittel 9a

Sjekkemann på taket.
[Sommeren;2006]
Rating: Fuktig




God jul og godt nyttår, og velkommen tilbake skal dere alle være!
Det er endelig klart for "sesong 2" av historien om sommeren 2006.
Jeg møtte mange gamle venner i julesesongen og fått masse skryt av alle som leser denne bloggen. Det varmer :) Ante ikke at det var så mange av dere som faktisk leste dette.
Har dere lyst så kan dere jo legge igjen en kommentar for å sprite opp motivasjonen min litt så får vi kanskje en ende på denne sagaen.
Viste det tilogmed til mormor som syntes det var veldig moro :)
Nå spørs det da om jeg husker hvordan det var jeg skrev disse historiene mine. Og kanskje jeg med den lange ferien min har glemt alt som skjedde i sommer... Vi får bare hoppe uti det!
Hvor var vi?
Jo! London.
På et tak...

For nye lesere:
Kapittel 1 : Svada's årlige sommerfest.
Kapittel 2 : Oslo Legevakt
Kapittel 3 : Operasjon Steinmann
Kapittel 4 : The Game
Kapittel 5 : The kiss-closing
Kapittel 6 : People I know
Kapittel 7 : Tre mål, og en touchdown
Kapittel 8a: The streets of London
Kapittel 8b: Katastrofesjekk #1


"The first drink with water, the second without water, the third like water."

Jeg gikk som sagt ut på taket.
Stemningen var tipp topp.
Jeg setter meg ved det ene bordet og møter gjengen.
De er alle fra Canada, og jeg kommer inn i en samtale med en av gutta. De tilbyr meg rom, og jeg har aldri vært typen til å takke nei til gratis alkohol.
Jeg har vel aldri vært typen til å takke nei til noe som helst.
Vi drikker og hygger oss og snakker om ting som man gjerne snakker om, og jeg glemmer nesten helt hva jeg satt meg her for å gjøre.
Niern.
Jeg skiftet oppmerksomheten over til den feminine delen av gjengen. To midt-på-treet jenter. Og denne niern.

Jeg åpnet settet ved å henvende meg til henne. Sendte henne et kult blikk. Bemerket at toppen hennes var populær. Et kompliment, men egentlig ikke. En 'neg', som en PUA ville kalt det. Deretter ga jeg henne en kald skulder og konsentrerte meg om midt-på-treet-venninnene hennes.
Rett fra boka.
Rundt her kommer resten av crewet mitt opp. Ola setter seg sammen med oss, og vi har hver vår midt-på-treet jente. Jeg merker at jeg snøvler, og undres på om jeg kanskje drakk et glass rom eller to for mye. Midt-på-treet jenta mi heter Lauren, og vi får god kontakt. Etter ti minutter har jeg helt glemt niern, og ser at hun alt er langt på vei inn i en samtale med en liten fjott som sitter ved siden av henne. Jeg innser at jeg er alt for full for å sjekke en nier i dette øyeblikket, og bestemmer meg for å kaste inn sjekkehåndkleet, og bare hygge meg. Hvis ting skulle skje med Lauren skulle jeg ikke protestere på det heller.
Det viste seg at hun elsket Chuck Pahlaniuk, som tilfeldigvis er favorittforfatteren min. Vi blir begge begeistret og snakker i det vide og brede om han. Jeg forteller om den geniale begynnelsen på Haunted ved å reise meg opp og holde hendene høyt opp i været, for så å kaste meg ned når jeg forteller om hvor skuffende resten av boka er.
Hun forteller at hun også elsker Henrik Ibsen og Norge. Og jeg forteller at det er Ibsen år i Norge akkurat nå, og at hun må komme og besøke.

Etter en stund forsvinner Lauren og midt-på-treet venninnen hennes. Jeg sitter og prater litt med Ola Martin, og ser på den lille fjotten som sjekker opp niern min.
Hva har han, som ikke jeg har? Jeg bestemte meg for å bli skitten. Bruke skitne triks. Jeg skulle 'amogge' fjotten, og kapre prinsessen. 'Amogging' hadde jeg alt brukt med forholdsvis suksess tildligere i sommer (se Kap.5 red anm.). Det gikk fremdeles ut på å gjøre narr av motstanderen for å senke hans status, og øke min. Rett fra boka.
Men fjotten var glup. Han så meg komme milevis unna. Vred seg unna hver eneste kommentar jeg kastet på han. Som en ål. En kul og sjarmerende ål.
Hva har han, som ikke jeg har?
Plutselig går det opp for meg. Han har hatten min. Han har Justin.
Jeg bemerker det for dem og alt blir stille.
Det er min hatt sier jeg. Det er Justin. Hatten min.
Fjotten blir helt satt ut, og niern ler. Jeg vet ikke hva jeg gjorde selv en gang, men jeg har 'amogget' livskiten ut av denne fjotten. Han er målbundet. Jeg lener meg over. Snapper til meg hatten, og tar den på meg med min signatur-cool-pose.
Og plutselig er hun min!
Jeg sitter lenge og snakker med niern. Fjotten går, og kommer tilbake litt. Prøver seg på litt 'amogging' selv, men nå er det jeg som er cool, og han har ikke sjans. Det slår meg at han kanskje vet hva han driver med. At han ikke er frekk fordi han er bitter, men fordi han kjenner spillet. Denne jenta er ALT for pen for oss.
Men jeg er alt for full. Av en eller annen fatal grunn begynner vi å snakke om språk. Jeg lirer av noen gloser på norsk. Noen på tysk. Noen på japansk. Jeg kløner meg gjennom all verdens språk, og jeg tror hun synes det er litt søtt og sjarmerende. Helt til jeg prøver meg på fransk.
Hun kan fransk. Og det er det også noen andre som kan. Fjotten er nemlig tilbake, og han plukker raskt opp at jeg ikke kan mer enn tjue ord på fransk. Han gir meg et lurt blikk og får oppmerksomheten hennes. Han snakker flytende fransk til henne, og hun svarer begeistret med samme språket. Jeg er offisielt ute av loopen. Jeg kan ikke engang forstå hva de sier.
Jeg kommer på at de er fra Canada, og forstår raskt at jeg har driti på leggen.
Jeg har blitt 'amogget'. Rett fra boka.

Lauren og midt-på-treet venninnen hennes kommer tilbake. Lauren setter seg ned ved meg, og venninnen setter seg sammen med Ola Martin. Klokken er rundt 4 på natta, og kvelden er fremdeles ung. Jeg har ikke engang kommet til de bråkelystne amerikanerne eller den snille negeren enda.

fortsettelsen: Kapittel 9b: Mørket faller på.

Svada Awards 2006! pt. 7

Og vinneren for årets film er: *trommevirvel*

The Departed

Rekk opp hånda alle som syntes Marky Mark var tøff i denne.
Alle som fremdeles sitter med de svette fingrene sine spedd utover tastaturet, eller formet rundt den ekle musa du bruker til å klikke deg videre på pornoside etter pornoside, bør fortest mulig komme seg til nærmeste kinomatograf som viser dette mesterverket av en film og flire rått av alle de vittige kommentarene til Marky.
Til alle dere som faktisk har sett filmen, men ikke rekker opp hånden. Og da mener jeg ikke dere som ikke gjør det av latskap, eller sjenanse. Sitter du der alene i det mørke triste rommet ditt skjønner jeg deg godt hvis du føler det litt unødvendig å sitte og rekke opp hånda si for din eneste gjenværende venn, PC-skjermen. Eller enda mindre sannsynlig, hvis du faktisk sitter foran PCn og dama di ligger varm og våt og venter på deg i senga, mens du bare måtte. Bare MÅTTE lese siste innlegg i den fantastiske bloggen til Svada. Midt i et støt fanget tanken deg. Har Svada oppdatert bloggen sin? Og du så deg ikke for god til å avbryte akten for å oppdatere deg på det nyeste av det nye på denne fantastiske bloggen. Da kan det jo virke litt rart hvis du plutselig sitter der og rekker opp hånda di i fullt åsyn for moren til dine fremtidige barn. Og hvis dette er tilfellet tilgir jeg deg. Men det er bare så vidt det er...
Hvis grunnen til at du ikke rakk opp hånda var fordi du faktisk ikke syntes at Marky var "spesielt tøff", eller at du kanskje syntes at Matt Damon var en smule tøffere. I det tilfellet er jeg redd det ikke er noe håp for deg, og anbefaler deg sporenstreks å søke profesjonell hjelp før vrangforestillingene dine får det bedre av deg, og du, i et impulsivt innfall, syr deg fast i den middelaldrende storebroren din for å bli "like tøff som Matt Damon i Stuck On You". Operasjonen blir utført på syrommet til mora di, og dere får begge en lei infeksjon og dør kort tid etter... Kjipt for deg, men jeg kan virkelig ikke si annet enn at du fortjente det. Dust.

Og det var alt vi hadde for i år.

2007 fortsetter med sesong to av [Sommeren;2006]
Etter den halsbrekkende sesongavslutningen fortsetter historien om en ung manns reiser inn i det ukjente. Vi kan glede oss til Rulletrapp-stunts, slosskamper, overvektige tyskere, intellektuelle kanadiere, og ville fester.

Svada Awards 2006! pt. 6

Og vinneren for årets skive er: *trommevirvel*

Xiu Xiu for The Air Force

Musikkvideoen til Boy Soprano minner meg om goe gamle dager med Commodore 64. Og ordet Soprano minner meg on Tony Soprano.
Når Tony er sint kaster han cheerios i veggen.
Når jeg blir sint slår jeg veggen.
Kanskje ikke så lurt, men det blir gode historier av det...
Det var alt jeg ville si om den saken.


Og så til årets siste Award.
Årets film.
Og de nominerte er...

L'Enfant - Belgisk film om en rimelig teit fyr, som har gode hensikter da han selger ungen sin for å kjøpe matchende jakker til han og kjæresten.

Worlds Fastest Indian - Denne filmen er bare god. Til fingertuppene. Endelig en film uten noen som helst konflikt, bare koselige karakterer som gjør fine ting med glade resultater. Tidenes feelgood!

The Departed - Da jeg var ung filminteressert hadde jeg bestemt meg for å kalle min førstefødte Martin. Så kom kjipe ruller som Gangs Of New York og The Aviator. Men med med The Departed går Martin endelig tilbake til røttene og lager sin beste film. Martin er tilbake på navnelista!

Borat - Hahahahahaha...

The New World - Pocahontas med blod og gørr og poesi. Colin Farrel er rå, og Christian Bale er pantsy. Dessuten hadde jeg sex for første gang på mange måneder etter at jeg så den :)

Dark Horse - Siden Ola er den eneste som leser dette, og han er lei av de teite anmeldelsene mine tenkte jeg kunne inkludere denne for å blidgjøre han litt. Og filmen er fin den.

Serenity -Den tøffeste Sci-Fi eventyr filmen siden Empire Strikes Back. Det lønner seg nok å se serien først, og å ikke tenke på Pizzagjengen.

Fearless - Jet Li's Magnus Opus. Hans siste spillefilm er også hans beste. En god gammel Kung Fu film slik de var i gode gamle dager uten snikende sverd og skjulte kabler. Beste kampsport-filmen siden Legend og Drunken Master!

Men la oss for all del ikke glemme norsk film.
Norsk film har hatt sitt beste år noen sinne, og alle de norske filmene jeg så på kino var i en klasse for seg. Her er årets favoritter.

Den Brysomme Mannen - Kun timer etter at min eks hadde sagt sitt, og gått for å pakke sakene, befant jeg meg på kino. Min nye kjærestes drømme-kjæreste Trond Fausa Aurvåg gjør sitt livs rolle, og idet jeg gikk ut av kinosalen var jeg overbevist over at jeg nettopp hadde sett den beste norske filmen noensinne sinne. Noe av det jeg liker best med filmen er hvordan alt er skutt på location i Oslo, men byen jeg har lært å kjenne så godt de siste årene er blitt fullstendig fremmed gjennom kameralinsen til Jens Lien.

Reprise - Ung, forelsket forfatterspire boende på Oslos beste vestkant. Ja det er jeg. Og jeg mistenker at Trier har sett Odishon, etter den deilige sære klippinga å dømme. Og kommune er verdens tøffeste band navn, og jenter er ikke kule!

Kunsten å tenke negativt - De geniale replikkene sitter tett i denne sorte komedie-perlen av en norsk film. Bare litt trist at ingen andre så den, så ingen andre skjønner når jeg siterer den. Var det godt for deg eller?