Svada Awards 2005! pt.5

Og vinneren er: *trommevirvel*

Ronja Allum for Bruce Lee T-Skjorte!

Ronja har prøvd å lage klær til meg før, med ujevnt resultat, men denne gangen har hun virkelig truffet jackpoten! Ikke så mye laget selv, men ihvertfall trykket et saftig Bruce Lee motiv på en alminnelig H&M T-Skjorte. Det som gjør motivet så magisk er at det ikke er helt ulikt det Mikal Olsen Lerøen hadde på seg under Nytt på Nytt Nov '05. Et program som faktisk fikk meg til å oppsøke telefonnummeret til Olsen Lerøen for så å sende en SMS med spørsmål om hvor han fikk tak i trøya. Jeg fikk aldri noe svar, men det var vel like greit for nå har jeg fått meg en Bruce Lee trøye som er virkelig unik.

Jeg må beklage at jeg nok var litt ambisiøs da jeg lovet dere en award om dagen. Det ble vanskelig å holde, men uansett. Neste award som skal deles ut er Svada Award for årets beste låt 2005.

Og de nominerte er:

1. Ladytron - Destroy Everything You Touch - Jeg har vel alt nevnt min fascinasjon til denne låten under anmeldelsen av albumet The Witching Hour. Låta mista kanskje litt av gnisten etter et par uker intens lytting, men den holder allikevel fortsatt koken.
   
2. Test-Icicles - Sharks - Allerede nominert til Svada Award for beste konsert, har Test-Icicles også utmerket seg på låtsiden. Sharks har i mine øyne det mest energiske og fantastiske klimakset i noen låt skapt i det herrens år 2005, og slår rotta på de fleste låtes laget før det og forøvrig.
   
3. Rammstein - Te Quiero Puta - Rammsteins første nye låt på mange mange år. Etter tre strake album med kun resirkuleringer av de gamle daffe låtene dems er dette den eneste som byr på forandringer i form og rytme. Og for en låt. Deilig tysk-spansk latino metal!
   
4. Kanye West - Addiction - Få låter har like dekkende titler som Kanye's Addiction, for dette er en låt jeg virkelig har blitt hekta på.
   
5. The HermovIngian - Shampoogrus - Oslo-duoen HermovIngian dukket for alvor opp i det norske musikklandskapet i slutten av November da de slapp den psykedeliske singelen "Coco La Mancha" til strålende kritikker fra Ola Martin. En knapp måned etter slapp de ut Shampoogrus. En låt så full av skjønnhet og mystikk at man vanskelig kan la vær å bli fascinert av den.
   
6. Röyksopp - Triumphant - Denne oppløftende godbiten av en Röyksopp låt er sammen med latin-jazz låta Brazil, grunnen til at jeg holdt meg våken en lang eksamensnatt i våres. Og jeg strøk ikke engang!
   

Svada Awards 2005! pt.4

Så var juleaften vel overstått, og jeg sitter igjen med et knippe saftige julegaver. Tider er kommet for å offentligjøre nominasjonene til Svada Award for årets beste julegave 2005.

Og de nominerte er:

1. Motor - Mai 2005 nummeret av Motor er allerede en legende i visse ukeblad sirkler. Kun tilgjengelig i et meget begrenset opplag, og med et mangfold revolusjonerende artikler om motorer og biler, vakte Motor i sin tid stor oppstandelse og skapte furore i motor miljøet. Min bror Kjetil brukte flere år på å spore ned dette spesielle nummeret, og måtte ut med ca. 200.000 norske kroner for nummeret, ikke medberegnet research og headhuntingskostnader
   
2. Angels & Demons - Min første gave til meg selv, som jeg tok bryderiet med å pakke ned, og legge under juletreet. Motivet var at jeg var fast bestemt på å ha flest gaver under juletreet år, et mål jeg oppfylte med klar margin.
3. Caprinos Eventyrlige Verden - To ganger lurt ble jeg av denne pakken, som jeg først tippet var Alien Quadrilogy, men etter at jeg kjente det var løse DVDs inni boksen tippet det var Lost boxen. Men det viste seg altså å være årets mest solgte julegave, Caprinos Eventyrlige Verden.
   
4. Bruce Lee T-Skjorte - Også her ble jeg lurt, og tippet det var Batman/Superman boxer av silke, men min kvinne hadde finurlig stappet en saftig Bruce Lee trøye ned i en parisersurkålpakke. Hva blir det neste?
   
5. Philishave Cool Skin - Årets fornuftige innslag fra Mor & Far Co. Spar tid og penger med Philishave Cool Skin. Prøvde den til morgenen idag, og den etterlot et meget tilfredsstillende resultat, om enn noe sår hud. Men det går visst over etter et par uker ifølge bruksen.

Vinneren blir offentliggjort ikvell eller imorgen. Mens dere venter kan dere kose dere med Svada Award for verste julegave 2005.
Og vinneren er:

Henning Kulander, for Titanic Deluxe Collectors Edition.
Min bror, Henning pleier å være blant de absolutt beste gavegiverne rundt juletreet i Kulander hjemmet, men denne gangen har han virkelig tråkket i julesalaten. Med en årsinntekt på 2 millioner norske Yen, tok ikke størstemann seg råd til mer enn en DVD box man finner på alle supermarkeder til 39,50. I tillegg kunne han vel ikke valgt en mer upassende film. Hva tror han at jeg er? En fjorten år gammel jente som sliter med kviser i skrittet, og utstående ører?!
Uff nei, denne gangen skuffet du Henning, og hadde det ikke vært for at jeg har peis i den nye leiligheten min, hadde jeg nok ikke funnet et eneste bruksområde for denne gaven. De fire discene, som er stappet med endeløse timer av ubrukelig ekstramateriale til en film som ble sett av mindre enn befolkningen i Gambia da den gikk på kino, er ikke engang egnet som dopapir!
Og ja, jeg har prøvd.

Svada Awards 2005! pt.3

Og vinneren er: *trommevirvel*

My Moo-cow is In Pakistan (MCIP)

Prisen for beste konsert 2005 går til MCIP. MCIP leverte varene, og vel så det kvellen før kvellen i Roskilde by, i et gammelt forfallent lagerbygg i utkanten av sentrum. Mangelen på en scene, og et lokalt publikum bestående av de villeste punk kidsa i mils omkrets, gjorde dette til mer en opplevelse enn en konsert. Jeg ble varm og svett, falt på gulvet og blødde neseblod, snublet på scenen og skrek i mikrofonen, og tviler på at jeg vil oppleve noe liknende med det første...

Følg med imorgen kvell da vi avduker vinneren av Svada Award 2005 for beste julegave.

Svada Awards 2005! pt. 2

Og vinneren er: *trommevirvel*

Gerdkul for Quiltehulen!









Gerdkul ble i midten av November trent opp av verdenseliten av blogging, og driver nå sin egen blog, som virkelig står for noe unikt i bloggverdenen. På quiltehulen kan du se quiltede serviettholdere og tepper, strømper og flaskevarmere, og det hele garneres med lekre broderier av alt fra nisser til eh... flere nisser, og noen hunder og campingvogner.
Vi venter oss mye spennende fra denne kanten til neste år, og blir ikke overrasket om vi får se Quiltehulen representert under Svada Awards 2006.
Stå på videre Gerdkul!

Neste pris som skal deles ut er prisen for beste konsert.
Og de nominerte er...

1. MCIP - The nightmare before Roskilde, 29.06.05 - Disse danskene beviste at den danske polka-punken ikke på noen måte er død, i en konsert jeg sent vil glemme. Aldri har jeg tatt så av. T-Skjorter ble revet av, gutter ble koset og neseblod ble blødd.
   
2. Test-Icicles - Mono, 08.10.05 - Scenen var liten, stemninga var god, og Test-Icicles rocka sokkene av meg og Koda som sto helt foran og koste oss. Jeg skrek litt i micen, og etter konserten festa vi med bandet.
3. Sigur Ros - Oslo Konserthus, 03.11.05 - Ingenting er så behagelig som å sitte på konsert. Og det blir ikke verre av et storspillende Sigur Ros, som spiller alle favorittlåtene, og avslutter med det rett og slett det beste avslutningsnummeret jeg har vært vitne til.
   
4. Fantomas - Odeon Scene, Roskilde Festival, 01.07.05 - Mike Patton er favoritt mannen min, Fantomas er favoritt bandet mitt, og Fantomas var konserten som overtalte meg til å dra til Roskilde, noe jeg ikke angrer. Patton var Gud på scenen, og gjeste trommis Terry Bozio hadde et digert bur av et tromme-sett.
   
5. Kalle - West Gate, Roskilde Festival, 02.07.05 - Årets store overraskelse på konsert-fronten var uten tvil Kalle. På vei tilbake til festivalen etter en oppfriskende dukkert i byen, støter vi på en kar som sitter utenfor campområdet med en bassgitar, en ølkasse, en øltralle, en effektbox (og selvfølgelig Roskilde gjerdet). Kalle lagde den mest kreative og fantastiske musikk til et utrolig takknemlig publikum, bestående hovedsakelig av meg og Ola.
   

Svada Awards 2005!

Ettersom året nærmer seg slutten blir presset større og større for alles favorittblogger, og opinionsleder no.1, nemligen meg. Folket krever sine topp 10 lister, men det har oppstått et problem. Desto flere lister jeg leser, desto mer misliker jeg konseptet. Presset er særs stort på skivefronten, hvor jeg rett og slett finner det umulig å rangere årets utgivelser over hverandre. Det er selvfølgelig dukket opp en rekke favoritter, men å si at en av dem er bedre enn den andre, det blir som å si at Bruce Lee er bedre enn Mike Patton.
Men året må jo summeres, og jeg har derfor kommet opp med et helt nytt konsept.
Jeg gir dere:

Svada Awards 2005.

Konseptet går ut på at jeg gir ut nominasjoner i diverse kategorier, og en av de nominerte stikker av med den prestisjetunge Svada Awarden. I et forsøk på å understreke min konpanjong Koda's latskap på bloggen, skal jeg gi ut en ny Award hver dag, resten av året (med forbehold om endringer.) Morgendagen bringer Årets blogg, 24. desember er dagen for årets julegave, og 31. desember og 1. januar kommer de viktigste awardene; årets film og årets skive.
Nominasjonene kommer som oftest til å bli publisert dagen før, med unntak av årets julegave.

Og du nominerte for Årets blogg 2005 er:

1. Blogs of Hyrule and Earth - Kozy boy har i dagevis gitt blogglesere anmeldelser med et snev av ironi, og nervepirrende leserkonkurransen i denne til tider hysteriske bloggen.
   
2. Svada og Koda's dingseemporium - Svada og Koda har siden tidlig November gitt oss perspektiv på livet, og fortalt oss hva vi kan mene. Og hvem kan vel glemme klassikere som anmeldelsen til Boken om ekshibisjonisme?
   
3. Martin Mountain - Martin Mountain er en blogg pioner, og dette er bloggen som startet det hele. Begynte som en klassisk dagbok-blog på engelsk, men Martin innså raskt at ingen leste bloggen hans, og la over til norsk og skriver for tiden HermovIngian anmeldelser og Pört Pictures nytt.
   
4. Innocence personified? - Minimalisme i praksis. En blogg nærmest blottet for innlegg, men det den mangler i inlegg gjør den opp for i sjarm.
   
5. Quiltehulen - Quilteverk så langt øye kan se. Et sant mekka for quilteelskere, og andre elskere.
   
6. Von Bonsai - Von Bonsai lå an til å bli en av verdens største blogger, med det ambisiøse konseptet og følge, og dokumentere hele livet til Bobby Von Bonsai tre, fra frø til frakkeholder. Desverre kom katten på besøk, og dyttet Bobby ned på gulvet. Første gangen reparerte man potten, men etter fjerde gangen ga man opp og kastet potten i søpla, og Bobby ut i snøen.
   

Svada gleder seg til 2006.
[Svada; 2005]
Rating: Svada




Etter Koda's liste over topp 10 skiver fra 2005 har mailene rent inn til meg, og bedt meg om å skrive en liknende liste. Selv synes jeg det, av prinsipielle grunner, er litt tidlig å oppsummere et år vi kun har opplevd 94,2% av enda. Så i begynnelsen av året kommer dere nok til å se opptil flere topp 10 lister fra denne kanten, men inntil det får dere nøye dere med Koda sin, og denne lille listen jeg skal snekre sammen for dere nå.
For selv om jeg vegrer meg for å se tilbake enda, kan jeg da se fremover.
Så, without further ado. I bring to you:

"Hva Svada gleder seg til i 2006"
En Topp 10 liste fra Svada og Koda's dingse-emporium.

Som dere kanskje forstår, har jeg mange prinsipielle problemer med mer eller mindre alt min kompanjong, Koda driver med, og det gjelder også hvordan han legger opp sine topp 10 lister. En topp 10 liste skal begynne nederst, og fortsette oppover. Dermed basta!

10. Lost
Lost er alltid like spennende, og jeg gleder meg som alltid til å se mer. Håper at vi får en avslutning snart da, før de kjører det for langt, og det bare blir vås.

9. Twin Peaks. S2
Mer utsatt enn Half-Life2. Loves utgitt på vårparten 2006, men det har vi hørt før, bare da brukte de et fem tall. Skal uansett bli dejlig å få boxen i hus, og fullføre samlingen.

8. Nintendo Revolution
Jeg bestemte meg nylig for å anskaffe meg en slik en, da den visstnok kommer til å bli latterlig billig. Det som virkelig er spennende med den er jo at den er den eneste spillkonsollen som forsøker med litt nytenking istedetfor å bare presse specsa over taket.

7. Roskilde Festival 2006
Jeg tør ikke håpe på at Roskilde Festival 2006 blir like bra som den var i 2005, men jeg kan jo alltids prøve. Moro skal det bli ihvertfall, og jeg regner med å se deg der!

6. Paris, je t'aime
Et spennende filmprosjekt som har vært i produksjon ganske lenge nå, så nå er det vel på tide at den blir ferdig snart. Kortfilm-samling om verdens beste by. Coen brødrene, Gus Van Sant, Alfonso Cuaron, Alexander Payne, og en rekke andre spennende regisører er med på å gjøre dette til en film jeg tror kan bli meget fornøyelig.

5. Mike Patton ala 2006
Mike Patton, the hardest working man in showbusiness, kommer som alltid med et knippe skiver og andre gosaker også til neste år. Høyest på forventingslista ligger Firecracker, som er Pattons skuespiller debut. Den sliter fremdeles med distribusjon, og om den i det hele tatt kommer på kino i Norge er vel heller tvilsomt, men man kan jo alltids håpe. Ellers kommer endelig Peeping Tom skiva, og ny Tomahawk skive i 2006. Er vi riktig heldige kommer det kanskje ny Fantomas skive og, men det er vel å håpe på for mye.

4. Sin City 2
Det er vel kanskje for tidlig å garantere at Sin City kommer på årets topp 1 (sic) liste, men mye tyder i alle fall på det. Sin City 2 gir mye å glede seg til. Hovedvekten i historien kommer til å ligge i A Dame To Kill For, som er en av de aller beste Sin City bøkene, ellers sier ryktene at det kommer til å bli en del nytt materiale utenom bøkene, noe som var så godt som ikke-eksisterende i "eneren" (med unntak av den aller siste scenen). Om dette er en god ting eller ikke, gjenstår å se. Jeg håper i allefall på å se Angelina Jolie som Ava Lord!

3. PS3
PS3. Min våte drøm. (Nerd! red. anm.)

2. Hyttefilmen
Pørt Pictures mest ambisiøse prosjekt noensinne, blir en thriller ingen har sett noe liknende til (med mindre de har sett Villmark, The Evil Dead, eller Blair Witch Project da...). Innspillingen starter etter planene, sommeren 2006. Gled dere!
Edit, 18.12.05: Den første konseptuelle teaseren til hyttefilmen er klar. Se den her.

1. Neuberggt 14A
Det Stemmer. Anno 1. Januar, 2006, må dere alle omadressere fanbrevene mine til min nye adresse. Jeg flytter inn sammen med min kjære i en nyydelig leilighet på Majorstua, kun meter fra Frognerparken, og Platekomapniet, og jeg gleder meg så fælt om dagen at jeg får knapt for sove... Tjoho!

Hederlig omtale:
Jeg kunne nok fylt hele listen bare med kinofilmer som dukker opp i løpet av 2006, men jeg valgte å begrense meg til kun to stykk. Andre filmer jeg gleder meg til i 2006 inkluderer; X3, Lady in the Water, Babel, The New World, The Da Vinci code, Superman Returns, Pirates of the Caribbean: Dead man's chest, The fantastic Mr. Fox, osv...

Christoffer Karlsen
[Karlsen; 1984]
Rating: Genial





Siden Koda og meg selv startet denne skarve bloggen på sensommeren 2005 har vi skrevet rabb og skabb om tykt og tynt i hist og pist, men aldri skrevet om noe som virkelig betyr noe for oss. Dette skal det idag bli en slutt på. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si et par ord om personen som gjennom livet mitt (og livet til Koda også så vidt jeg vet) har betydd mest for meg. Christoffer "Stal" Karlsen.
Christoffer er nemlig det mest geniale menneske på jord. Jeg tror jeg oppriktig kan si at INGEN i hele verden har startet så mange "catch-phrases" (finner ikke no godt norsk ord for det) som han. Han fikk en hel verden til å si "sant!" og "sæpe" på sin storhetstid. Han har også vunnet nordisk mesterskap i skyggetromming, og hadde en finaleplass i NM i karaoke i sin tid, men hans største øyeblikk, var da han vant "The Flanders lookalike contest" på direkte sendt TV under Big Brother 2005. I tillegg er han best i poker i år.

Julesjokolade
[Nidar; 2005]
Rating: Svindel


Hva ringer vel julen inn mer enn alle juleproduktene man finner i godteriseksjonen på Kiwi, eller din nærmeste, evt. utvalgte dagligvarehandel. Hvert år blir vi møtt av klassikere som Julepølser, marsipangriser, div. sjokolade kalendere osv..
I tillegg til disse evige klassikerene prøver noen godterifabrikanter å snike seg inn i julemarkedet hvert år ved å forsøke å lansere nye "jule"produkter som skal sikre at de har råd til XBox360 til alle lausungene dems. Årets første forsøk kommer fra Nidar. Nidar er en kjent og kjær godterifabrikant i Norge, kun utklasset av Freia, har Nidar lenge gledet små barnemunner med Smørbukk, Stratos, Crispo, Laban, Doc og mange andre go'biter, men ønsket altså i år å sikre seg en liten del av det lukrative julemarkedet.
Må nesten få lov å si her at jeg beundrer Nidar for å ha tålmodighet til å vente helt til midten av November med å lansere julegodtet sitt, for hadde Freia fått det slik de ville ha det, hadde salgsperioden for julegodteriet begynt i August, noe som ikke bare er svært ødeleggende for den generelle norske julesjel, noe jeg forsåhvidt allerede syns det er med en periode som begynner tidlig i Oktober, men med en slik lang periode, ville de kanskje klart å selge ut julepølsene sine før årsskiftet, noe som igjen ville ført til at det ikke lenger vil være julepølser igjen til halvpris på Kiwi på nyåret, og jeg kjøper ikke de obskure tyske juleposene bare fordi de er til halv pris altså, så da må jeg gå uten godteri, og det er jo trist, selv om det strengt tatt er mye sunnere. Hva snakket vi om?

Jo. Nidar Julesjokolade.
Jeg kjøpte årets første Julesjokolade i god tro. Den glorete fargen på papiret er kanskje stygg som juling, men den vekket også noe juleaktig inne i meg, noe som er godt gjort. Da jeg leste på pakningen skjøt forventningene virkelig i været. For Julesjokoladen er nemlig ikke vanlig sjokolade skal dere vite! Det er faktisk sjokolade av eksepsjonelt høy kvalitet de har framstilt gjennom en hemmelig prosess, og for å krone verket har de lagt til litt fløte for å få frem den gode julesmaken. Etter å ha lest produktbeskrivelsen ble jeg virkelig spent på sjokoladen. Selv om den ekstra fløten gjorde at jeg fryktet at sjokoladen kunne bli for lys for en hardbarket sjokoholiker som meg selv, var jeg overbevist om at dette kom til å bli den ultimate juleopplevelsen.
Jeg pakket opp papiret som en spent gutt på 6 år på selveste juleafta. Ved første øyekast fikk jeg bekreftet at det var en virkelig lys sjokolade det var snakk om, men den var allikevel vakker. Platen minnet meg faktisk litt om et gammelt minne jeg har fra Charlie og sjokoladefabrikken. Om dette er et bilde jeg har skapt selv, eller om det er fra filmen fra 1971 er jeg ikke sikker på, men det var ihvertfall ikke fra den nye, for det var et gammelt minne. Nesten forhistorisk.
Jeg knakk av en bit av den eventyrlige sjokoladen, og plasserte den høytidelig på tungen. Jeg lukket munnen og satt igang sjokoladekverna. Ettersom sjokoladen smeltet, og bredde seg utover tungen gikk det av et fyrverki oppe i hodet mitt, og alle synapsene, og alle hjernecellene mine jublet i skrekkblandet fryd den samme mantraen, helt til siste sjokoladerest var fjernet fra munnvikene.
Kunne det virkelig være sant?
Jeg tok en bit til. Denne gangen brukte jeg fortennene til å tygge av små flak av sjokoladebiten, så smaken ikke hadde noe som helst sted å gjemme seg.
Den samme alarmen gikk av en gang til, men denne gangen var det enda tydeligere.
Smakt det før. Smakt det før. Smakt det før. SMAKT DET FØR!!!

Kunne det virkelig være sant?
Jeg falt ned på gulvet. La meg i fosterstilling, og prøvde å holde tårene tilbake. Jeg hadde ikke sjans. Nidar. Hvordan kunne du!? Her stolte jeg på deg! Jeg ga deg mine sårt tjente 22 kroner i håp om å få en bit an den gode julestemninga. Julen handler om å spre glede Nidar! Ikke å tjene penger. Jeg følte meg brukt. Jeg lå der på gulvet, med en opprevet skjorte, og vrengte boxershorts og bundet med gaffa-tape. Nidar. Selveste fader jul hadde voldtatt meg. Jeg ble lovet eksklusivitet. Helvete, jeg BETALTE for eksklusivitet!! Og fløte!!!! Og hva fikk jeg?
Jo det skal jeg si deg.
Stratos.
Jeg fikk Stratos. Nidar's "flaggskip". "Norges originale porøse melkesjokolade". Bare denne såkalte julesjokoladen var Stratos, uten det som gjør Stratos spesiell. Nidar Julesjokolade er ganske enkelt Stratos uten bobler.
Jeg husker Freia gjorde det samme, evt. det motsatte, med stort hell for noen år siden, da de lanserte sin "Porøs Melkesjokolade". De hadde hadde iallefall anstendighet til å kalle det for det det var. Nidar derimot er bare ute etter penger, og har ikke mot nok til å kalle Julesjokoladen sin for det det er, noe som lager en meget bitter ettersmak på det hele. Men jeg har iallefal mot nok til å bruke min ytringsfrihet til å la alle dere lesere (ja det er vel ca. 10 stk) få vite sannheten en gang for alle. Og dere kan sitere meg i dette:
Nidar Julesjokolade er intet annet en Uporøs Stratos.

The Matrix - Path of Neo
[Atari; 2005]
Rating: Trøndersodd






Så var det den tiden på året igjen. Hvor spillutviklerne har gått tom for ideer og må begynne å melke gamle titler. The Matrix - Path of Neo får faktisk æren av å være det første spillet jeg anmelder noensinne. Historien i Matrix filmene bør være en kjent affære for de fleste av oss, så jeg har ikke tenkt til å gå inn på den. Spillet følger, som tittelen insinuerer, stien til Neo, og vi får ta del i store deler av filmene i hans rolle. Største delen av spillet foregår derimot i "utvidete scener" fra filmen. Det er også en stor del som er en slags tie-in mellom den første og den andre filmen.

Så hvordan skal man bedømme et spill?
På et rent teknisk plan er dette spillet en fulkommen katastrofe. Grafikken er forhistorisk, og det er så mange bugs og småfeil i spillet at det holdt på å gjøre meg gal. F.eks hvis jeg skrudde på max detalj nivå på grafikken, forsvant 70% av alle objektene i spillet. Inkludert vegger og gulv. Og hovedpersoner...
De som plagde meg mest var at etter cutscener hadde pistolene mine en lei tendens til å gå i vranglås, og ble rimelig ubrukelige. En annen mer morsom bug er at Neo virker til å være veldig glad i å holde Mp5ene sine feil vei, noe som kan se litt rart ut.
Men tross sine feil er faktisk PoN faktisk et av de morsomste spillene jeg har spilt. Dette skyldes nesten ene og alene combo systemet i spillet. Med enkle musetrykk kan man få Neo til å gjøre de stiligste moves'a, mange tatt rett fra filmene, og andre enda mer fantastiske, både med hender og føtter, og diverse slagvåpen som Katanaer, fakler, pinner og flaggstanger. Tross et meget avansert combosysten er det overraskende lett og ha oversikt og kontroll over det. Det skyldes nok også mye "bullet-time" effekten som får alt til å gå i slow-motion. En av mine favorittscener i spillet er den klassiske burly brawl scenen fra Matrix Reloaded, hvor Neo sloss mot hundrevis av kopierte Smither. Det ble mye "trykke så fort du kan" på action knappene, men allikevel følte jeg hele tiden at det faktisk var jeg som var ansvarlig for de utrolige comboene til Neo. Dette alene gjør spillet verdt å spille.

Jeg har lest et par andre anmeldelser, som alle var særdeles negative til slutten på spillet. Etter at man har grise banket Smith fra klimaks scenen i Matrix Revolutions dukker nemlig Wachowski brødrene opp på skjermen og forklarer at det ikke er kult å ende et spill med martyrdom og død, og de så seg derfor nødt til å lage en alternativ slutt. Jeg kunne skrevet hva som skjer, men dere ville ikke trodd meg uansett, så jeg lar være...
Jeg er ikke enig med GameSpy som skriver "the game's "alternative" ending is bad enough to make players wish they'd taken a blue pill instead of buying this game.", men syns faktisk at det var et litt artig påfunn, om en noe sært. Det som virkelig gjorde meg litt kvalm derimot var Queen's "We are the champions" over sluttscenen fra filmen hvor Zion fester for at krigen er ferdig.

Konklusjon: Forbanna dårlig. Forbanna moro.

Boken om ekshibisjonisme.
Av Ukjent
[Her skarr'e lesas; 1984]
Rating: Amelia Earhart




Jeg ble selv var Boken om ekshibisjonisme gjennom en venn, som ønsker å forbli anonym så la oss bare kalle ham Nettravnen for ordens skyld. Nettravnen hadde etter en god natts søvn, godt på badet for å dusje og sminke seg litt, som han gjør hver morgen, men en dag skjedde det no helst spesielt da han kom tilbake til soverommet. På puten på senga hans lå det nemlig en bok. Innhyllet i mystikk var den, og det var lett å se at det var en veldig, veldig gammel bok (jfr. de skjeve kantene på bildet). Herm... Nei jeg mener Nettravnen! Nettravnen leste gjennom boka, og han har aldri vært det samme siden. Han låste og snekret igjen alle dører og alle vinduer i huset sitt, og har ikke blitt sett siden den gang. For ca. en uke siden mottok jeg et brev fra Hr. Kjø... Nei jeg mener Nettravnen! hvor det sto at han hadde oppdaget en livsfarlig hemmelighet, og at jeg måtte besøke ham snarest. Jeg møtte opp på døren hans, og ringte på. Ingen svarte. Etter en stund ble jeg utålmodig, og sirklet meg rundt huset hans for å prøve å titte inn et vindu eller liknende. I det vestpekende vinduet så jeg det; på stuegulvet lå det en menneskeskikkelse. Er det Herman tenkte jeg? Nei, det gjorde jeg ikke! Er det Nettravnen tenkte jeg selvfølgelig. Hvem er denne Herman? Nok om det... Jeg knuste diskre vinduet, og snek meg inn i stuen. Det var Nettravnen som lå på gulvet. Jeg løp forskrekket til legemet hans for å sjekke etter livstegn. Kroppen var helt stiv, og ansiktet hadde låst seg i et utrykk som avslørte at han måtte ha sett noe aldeles forferdelig, men han pustet svakt, og hadde en jevn puls. Rundt han på gulvet var det store kloremerker, som fra et stort kattedyr, og i armene hans, trykket til brystet hadde han en bok. Boken om ekshibisjonisme sto det på omslaget.

Dagene etter det forferdelige funnet, har jeg brukt på å dykke dypt inn mellom sidene i denne boken, som perm til perm inneholder flere ubesvarte spørsmål enn David Lynch's samlede verker. Den begynner som et helt vanlig oppslagsverk om ekshibisjonisme. De første kapitlene forteller om litt kort historikk, og de typiske "visste du at.." setningene. Det er først i de senere kapitlene det hele blir virkelig bisarrt. Den for mange velkjente historien om Lady Godiva, som red naken gjennom Coventry for at hennes ektemann skulle senke skattene, får en interessant vri, da forfatteren drøfter den i lys av historien om den Hellige Gral, og at navnet Godiva kommer fra ordet Godgifu, eller Gudegave. Det blir foreslått at Godiva faktisk var av Jesu' ætt, og at Ekshibisjonisme er kristendommen, slik Jesus mente det skulle være. Dette blir antydet flere ganger i boken, med pekepinner til Kreasjonismen, Adam og Eva og Babels doktriner.
For min egen del, var det ikke før siste kapittel at det hele gikk over stokk og stein. Det begynner uskyldig med en oppramsing om Bonsai trærnes frigjørende effekt om man binder dem fast til anklene. Det står også nevnt at ekshibisjonistene dedikerer sine liv til å finne det tapte avkommet av Lady Godiva, og forfatteren har sin egen teori om hvor Jesu' og Godiva's ætt har tatt veien. Nemlig den lille kystbyen, Norge (en uttalelse som i det minste beviser at forfatteren ikke er noen kløpper innen geografi (svada anm.)). Det står også en lang historie om en hemmelig kode skrevet av Tom Tailor, som sies å være den eneste personen som faktisk så Lady Godiva da hun red gjennom byen (jfr. "Peeping Tom"). Etter opplevelsen med Lady Godiva, mistet han synet, og sluttet i skredderjobben sin, og dedikerte livet sitt til å studere bibelen (nei, det fantes ikke Braille på den tiden (svada anm.)). Tom sies å ha funnet en hemmelig kode mellom linjene i bibelen, og på sin dødsseng skrev han ned den hemmelige koden, og ga den videre til hans sønnesønn, William Taylor. Koden var som følger: "Our heavenly father will be found. In the land of the faeries." Forfatteren avslører på dette punktet i boken sin relasjon til nevnte William Taylor, og at han er den siste i hans familie, som har brukt hele livet sitt på å dechifrere koden. Forfatteren mener også at han har funnet løsningen. En gang var han i Sverige for å diskutere Godiva's etterkommere med en kjent svensk ekshibisjonist professor. Han nevnte koden for professoren, som ikke var spesielt god i engelsk. Professoren fikk koden skriftlig og brukte ti minutter på å oversette setningen. "Våran himelske fader vill bliva fundet. I fe-landet." Da forfatteren så denne svenske oversettelsen gikk det et lys opp for ham. Alle disse årene hadde de jo søkt på helt feil sted. The land of the faeries refererte ikke til et magisk land, bosatt av alviske feer. Den refererte til den agrikulturelle feen. På norsk mer kjent som en ku. Forfatteren flyttet prompte til Norge, og lærte seg norsk i rekordfart. "Vår himmelske far vil bli funnet. I Kulandet." Forfatteren kjente også til en svensk ætt som kalte seg Kulander, som tidlig på 1900-tallet emigrerte til Norges vestkyst. Hadde han endelig funnet svaret på gåten!? Etter et raskt søk på http://www.ssb.no/emner/00/navn/ fant han ut at Kulander ætten hadde 24 gjenlevende medlemmer. Hvilke av disse var den mytiske "himmelske fader"? Plutselig sto svaret klart i hodet hans. Himmelske fader var selvfølgelig den av Kulander ætten som hadde best kontakt med himmelen. Med andre ord den av Kulander ætten som var lengst til bens. Svaret var åpenlyst. Inge Kulander, med sine imponerende en meter og nittiåtte centimeter over havet var Godiva's etterkommer!

Boken avsluttes med litt fakta om denne Inge Kulander, og en oppfordring til alle ekshibisjonister om å flytte til Norge, men ikke ta kontakt med den utvalgte før han var klar. Det står også skrevet at Inge Kulander om ikke lenge vil finne seg selv, og bli kongs-ekshibisjonisten som alle har ventet på.

På siste siden har Nettravnen skrevet en beskjed til meg;
"Inge. Lytt til dine innerste fugler, og fly ikke for langt uten hjelm. Vi vet alle at det var deg som visste det hele tiden. Jeg har ikke lenge igjen. They are coming."

Boken om ekshibisjonisme er en bok jeg synes alle burde lese. Det eneste problemet er at det så vidt jeg vet kun finnes en kopi, og den vil jeg ha selv.
Mens jeg prøver å fikse en distribusjons avtale for Boken om ekshibisjonisme kan dere kose dere med disste godbitene:
The Da Vinci Code av Dan Brown
House of Leaves av Mark Z. Danielewski.

Ladytron - The Witching Hour
[Rykodisc; 2005]
Rating: Dynamitt





La meg bare begynne med å inrømme at jeg ikke har kommet meg gjennom hele albumet enda. Men det begynner ihvertfall veldig bra med High Rise, som forsåhvidt er en veldig fin låt, men den baner egentlig bare vei for mesterverket Destroy Everything You Touch (hvis veldig stilige musikkvideo er å se på Svisj i disse dager). Etter den kommer det en annen låt, men jeg kommer sjelden lenger enn et par minutter inn i den låta før jeg får et sterkt behov for å sette på Destroy Everything(...) igjen. Jeg ser på iTunesen min at spor 1 har fått tre gjennomkjøringer, spor 2 har fått syv, spor 3 har fått 2 og spor 4 til 9 har fått en hver. De siste fire låtene har jeg ikke hørt på engang, så det venter nok et gullkorn der og skal du se. Husker ikke så mye av spor 4 til 9 heller, tenkte nok mest på 2ern ;)
Jeg har også sett meg nødt til å vatte den inn på mp3 spelleren min og, og kan bekrefte at Destroy Everything You Touch er en låt som funker bra til både å vandre Oslo's gater, og som ventemusikk til banen/bussen.

Vann
[H2O; ca. 4.570.000.000 f.kr.]
Rating: Vått







Alle har et forhold til vann. Det er veldig viktig, men fy faen å vått det er. Nesten så det er litt plagsomt, og hva er poenget med å selge det i flasker når det er masse vann overalt!? Noen gang driver det tilogmed bokstavelig talt å regner vann! Håpløst. Men det er ganske godt å drikke det da. Og det er morsomt å svømme i det, men jeg ville ikke bodd i det, for det kan være vanskelig å puste hvis det er for mye vann rundt deg. Kan sammenliknes med brus, men smaker litt mindre og bruser ikke. Evt. urin, men det lukter mildere og er ikke så farget.

Sjøl-Øve - Cirque De Orange EP
[Burning Potato (S/R); 2003]
Rating: KKK






Cirque De Orange er verdens beste skive. Ingen over, ingen ved siden. Komponist Pa, og Tekstforfatter Ku, har snekret sammen en sound som ikke kan beskrives med ord. Selv kaller de sjangeren sin for Polka-punk, som de har fått fra danskene i Düreforsög, men Sjøl-Øve er så mye mer. I troppen stiller Norges mest lovende unge gitarist, Aagebein, sax-legenden Grilla sjøløve det er meg, og selvfølgelig Norges svar på Mike Patton, Svada Von Sjøløve. Skiva består av kun fire låter, men dette er snakk om låter som virkelig gir inntrykk. Etter første gjennomlytt følte jeg meg faktisk litt som guttungen på coveret. Handlingslammet foran juletreet. En klassiker på høyde med evig legendariske skiver som "Listening to shit", "I shot a shooting star", "A taste of..". osv...
KKK for kvalitet, kvalitet kvalitet og atter kvalitet (og klassiker). (evt. KKKAK(K))

Svada og Koda på konsert.

Sigur Ros
Oslo Konserthus
Publikum: ca 1500 (utsolgt)
T-Skjorte pris: 350,-
Rating: Godtepose




Punk kidsa samla seg på onsdags kvell på Oslo Konserthus, for å få et glimt av punklegendene Sigur Ros. Riktignok ble det et annerledes Sigur Ros som entret scenen, som de for anledningen hadde dekt for med et enormt pledd, for å skjule vokalist Sigurd Os sitt vansirede ansikt.
Men pleddet hadde også en veldig fin effekt, da det så ut som om bandet var mye større enn de er. Og T-Skjortene kostet 350 kroner.

Nei, nå ble det mye vås. Men, seriøst, Svada hadde det forferdelig fint på denne konserten. Bandet spilte nydelig, og sammen med pleddet, en flink prosjektør og lysmann serverte de det beste avslutningsnummeret jeg noen gang har opplevd på konsert. En skikkelig visuell godtepose.
Dessuten er veggene i Oslo Konserthus av søramerikansk Honduras-mahogni, og parkettgulvene er Merbau fra Malaysia.
(Og T-Skjortene kostet seriøst 350 kroner per stykk).

Rammstein - Rosenrot
[Universal; 2005]
Rating: Et bruddent skip.





Rammstein har gitt ut den samme skiva i årevis, og i år gjør de det igjen. Denne ganger gjør de oss ikke engang tjenesten, å vente tre år med å gi ut neste skive, men Rosenrot kommer faktisk kun to måneder etter utgivelsen av deres siste bomskudd, Reise Reise. Rosenrot er gjennomført oppskrift Rammstein, med unntak av den grusomme duetten Stirbt nicht vor mir, og den fantastisk friske Te Quiero Puta! (Som beviser for min del at hvis disse gutta ville fortsatt med litt nytenkning ville de fremdeles vært aktuelle).
Sjelden ser man platecover som er så malende beskrivende for et bands musikalske status, som coveret til Rosenrot, for Rammstein er virkelig et sunket skip. Kudos til Till Lindemann's spansklærer, og coverets designer. Resten av bandet: Fy skam!

MC Chris - Eating's not cheating.
[Self-released; 2004]
Rating: To sauehoder.





Adult Swim's hus-MC viser seg å være en meget dyktig produsent og MC i tilegg til å være et morsomt innslag i knallshow som Aqua Teen Hunger Force og Sealab 2021. Chris' rapping kan minne om Eminem, men i motsetning til Hr Mathers tar ikke MC Chris seg så til de grader seriøst, og det er vi alle glade for. Eating's not cheating er en jævla nerdete Hip Hop skive, men også en jævla kul en!