Kapittel 5

The Kiss-closing.
[Sommeren;2006]
Rating: Håpløst





For nye lesere:
Kapittel 1 : Svada's årlige sommerfest.
Kapittel 2 : Oslo Legevakt
Kapittel 3 : Operasjon Steinmann
Kapittel 4 : The Game



Her skulle jeg egentlig skrive en lang historie om en fest på Grønland som var en nøkkel-event i sommeren 2006. Men etter ukevis med skrivesperre har jeg sett meg nødt til å gi opp. Historien må jo gå videre.
I korte trekk overrasket den evige Sandefjording; Thomas oss alle da vi møtte han i en mørk bakgate i Grønland. Ola Martin, Thomas og jeg feiret gjenforeningen med en klatretur opp i byens høyeste byggekran midt på natta, i fylla (med knekt hånd). Utsikten var upåklagelig, men det gjorde litt vondt dagen etter.
Jeg følte meg også klar for å prøve ut sjekketriksene mine, og fant meg ei søt jente på festen som jeg satte igang med rutinene jeg hadde lært i The Game. Med sjarmen skrudd på 11 tok det ikke lang tid før vi fikk god kontakt. IOI(Indicator of interest)ene strømmet på, og det var da det hele gikk galt. Sjekkingen gikk nemlig så bra at jeg følte at alt var på et slikt nivå at jeg ikke behøvde lærdommen fra The Game, og begynte på mitt eget materiale. Eneste problemet var at jeg ikke hadde noe eget materiale. Vi mistet kontakten litt, men da en annen kar satte seg ved siden av ham, benyttet jeg meg av Tyler Durden(en PUA i The Game, ikke Brad Pitt i Fight Club)s skitneste triks. Amogging.
Ved å gjøre narr av hver minste ting min nye fiende gjorde, drepte jeg hans sosiale status, og portretterte meg selv som både morsom og arrogant. En drepende kombinasjon ifølge David DeAngelo.
Etter amogginga ble det mer og mer 'kino' mellom oss (hudkontakt). Jeg følte meg ovenpå igjen. Og igjen klarte jeg å sabotere min egen deal.
Jeg ble utålmodig. Forferdelig utålmodig. Rundt oss hadde de fleste parene for lengst passert "rote-modus", mens jeg lå milevis bak. Jeg tok sats, og siktet på munnen hennes. Et stort feiltak. Jeg ble høflig avvist, og satt igjen frustrert og forvirret. For det var nemlig ikke det at hun avviste meg. Men hun ble sittende!
Hun gikk tilogmed opp og hentet seg litt å drikke, og satt seg ned igjen i armkroken min.
Kanskje hun misforsto tenkte jeg, og ga det et tappert forsøk til. Men igjen traff jeg bare kinn.
Såret og vonbroten ga jeg opp alt. Ikke bare kiss-closen, men hele dealen.
Igjen var jeg slaget.
Jeg reiste meg opp og gikk bort til vennene mine for å fortelle om fiaskoen min.
Hun prøvde å ta kontakt et par ganger, men jeg orket ikke mer forvirring, og avviste henne. Ikke lenge etter var kvellen over, og vi dro hjem til Ola Martin og sov et par timer.
Dagen etter ble jeg med Thomas hjem til Sandefjorden for å lade opp batteriene.

Og for å pakke.
For på Torsdag skulle jeg på tur!

fortsettelsen: Kapittel 6 : People I know