Svada Awards 2006! pt. 6

Og vinneren for årets skive er: *trommevirvel*

Xiu Xiu for The Air Force

Musikkvideoen til Boy Soprano minner meg om goe gamle dager med Commodore 64. Og ordet Soprano minner meg on Tony Soprano.
Når Tony er sint kaster han cheerios i veggen.
Når jeg blir sint slår jeg veggen.
Kanskje ikke så lurt, men det blir gode historier av det...
Det var alt jeg ville si om den saken.


Og så til årets siste Award.
Årets film.
Og de nominerte er...

L'Enfant - Belgisk film om en rimelig teit fyr, som har gode hensikter da han selger ungen sin for å kjøpe matchende jakker til han og kjæresten.

Worlds Fastest Indian - Denne filmen er bare god. Til fingertuppene. Endelig en film uten noen som helst konflikt, bare koselige karakterer som gjør fine ting med glade resultater. Tidenes feelgood!

The Departed - Da jeg var ung filminteressert hadde jeg bestemt meg for å kalle min førstefødte Martin. Så kom kjipe ruller som Gangs Of New York og The Aviator. Men med med The Departed går Martin endelig tilbake til røttene og lager sin beste film. Martin er tilbake på navnelista!

Borat - Hahahahahaha...

The New World - Pocahontas med blod og gørr og poesi. Colin Farrel er rå, og Christian Bale er pantsy. Dessuten hadde jeg sex for første gang på mange måneder etter at jeg så den :)

Dark Horse - Siden Ola er den eneste som leser dette, og han er lei av de teite anmeldelsene mine tenkte jeg kunne inkludere denne for å blidgjøre han litt. Og filmen er fin den.

Serenity -Den tøffeste Sci-Fi eventyr filmen siden Empire Strikes Back. Det lønner seg nok å se serien først, og å ikke tenke på Pizzagjengen.

Fearless - Jet Li's Magnus Opus. Hans siste spillefilm er også hans beste. En god gammel Kung Fu film slik de var i gode gamle dager uten snikende sverd og skjulte kabler. Beste kampsport-filmen siden Legend og Drunken Master!

Men la oss for all del ikke glemme norsk film.
Norsk film har hatt sitt beste år noen sinne, og alle de norske filmene jeg så på kino var i en klasse for seg. Her er årets favoritter.

Den Brysomme Mannen - Kun timer etter at min eks hadde sagt sitt, og gått for å pakke sakene, befant jeg meg på kino. Min nye kjærestes drømme-kjæreste Trond Fausa Aurvåg gjør sitt livs rolle, og idet jeg gikk ut av kinosalen var jeg overbevist over at jeg nettopp hadde sett den beste norske filmen noensinne sinne. Noe av det jeg liker best med filmen er hvordan alt er skutt på location i Oslo, men byen jeg har lært å kjenne så godt de siste årene er blitt fullstendig fremmed gjennom kameralinsen til Jens Lien.

Reprise - Ung, forelsket forfatterspire boende på Oslos beste vestkant. Ja det er jeg. Og jeg mistenker at Trier har sett Odishon, etter den deilige sære klippinga å dømme. Og kommune er verdens tøffeste band navn, og jenter er ikke kule!

Kunsten å tenke negativt - De geniale replikkene sitter tett i denne sorte komedie-perlen av en norsk film. Bare litt trist at ingen andre så den, så ingen andre skjønner når jeg siterer den. Var det godt for deg eller?