Svada Awards 2006! pt. 2

Og vinneren er: *trommevirvel*

Ola Martin for MartinMountain!









Ola Martin har startet en helt ny epoke innen blogging med sin blog MartinMountain. Med oppdatering hver fjerde dag, minst, og i tillegg har han en hemmelig hjemmeside som ingen vet av. Kan det bli bedre? Ja, Ola Martin har også sin egen space, hvor han flittig legger ut bilder som andre har tatt, men som gir seg ut for å være sine egne, og det er et stort bilde av meg der.
Og hvem kan vel glemme den legendariske tegneserien: Sånn kan det gå. Vi gleder oss stort til å se nye episoder av den.

Neste pris som skal deles ut er prisen for beste konsert. En pris jeg holder meget av dette året. Året 2006 har nemlig, uten den minste tvil, vært det beste konsertåret noensinne.
Og de nominerte er...

1. Peeping Tom - London Astoria. 18.07.06 - Jeg støtte på Mike Patton også i sommer. Det var i London, og hans nyeste band, Peeping Tom skulle spille sin aller første konsert. Det var rent tilfeldig at jeg fikk vite om konserten. Og det var enda mer tilfeldig at jeg faktisk var i London. Like tilfeldig var det nok ikke at konserten var så jævlig bra! Patton var i storform. En helt annen person en den konsentrerte nerden vi så på Roskilde ifjor. Her slo han seg løs og alle så at han storkoste seg. I tillegg var scenen proppfull av geniale musikere. Den menneskelige beatboxen Rahzel ga publikum bakoversveis i soloen sin, og min nye favoritt DJ Mike Relm rocket huset. Dub Trio sto for rock'n'rollen, og den nydelige Imani Coppola sto for sirene-sang og fele-spill.
   
2. dEUS - Rockefeller, Øyanatt. 11.08.06 - dEUS var favoritt bandet mitt for noen år tilbake. Så forsvant de. Så kom de tilbake med en skive, som strengt tatt var litt kjip. Men allikevel ble jeg ivrig da jeg så at dEUS var booket til Øyanatt. Og jeg sto først i køen utenfor Rockefeller kvellen konserten fant sted. Barman åpnet med en hyper-rocket versjon av New Jersey turnpike, og stemningen var alt satt. Utover kvellen ble det bare bedre. Konserten var desverre så alt for kort, og de rakk ikke engang spille gjennom ALLE låtene dems, slik som jeg veldig gjerne ville at de skulle.
   
3. Noxagt - Vika - Øya Festivalen. 13.08.06 - Det var siste dagen på Øyafestivalen. Jeg var sliten, og skuffet over at jeg hadde sovet bort halve fridagen min. Klokken nærmet seg 23, og Beck konserten var dritkjip. Med bøyd hode, vendet jeg snuten hjemover. På vei ut av festivalområdet derimot, måtte vi gå forbi Vika scenen. Den minste scenen, hvor kun de særeste bandene spilte. Og jeg ble fascinert av de tre gutta som spilte der akkurat da. Det var skeivt, hardt, støyete, uforutsigbart og deilig. Jeg gikk nærmere scenen, og før jeg visste ordet av det hadde jeg helt glemt at jeg var sliten og lei, og at Thomas sto utenfor og ventet på meg.
   
4. The Wrens - Rockefeller, Øyanatt. 13.08.06 - Og takket være Noxagt fikk jeg tilbake energien min, og bestemte meg for ikke å gå hjem, men heller gå på The Wrens konserten. The Wrens leverte årets beste skive i 2003, og var sammen med dEUS det bandet jeg gledet meg mest til på årets Øya-festival. Igjen var jeg helt alene på Rockefeller. Jo mer jeg ventet, merket jeg at jeg faktisk virkelig gledet meg til denne konserten. Og jeg ble svært skuffet da kun vokalisten og bassisten kom på scenen og sa at to av bandmedlemmene var syke, men at de to skulle gjøre så godt de kunne. De begynte med en nedstemt og støyete versjon av This Boy Is Exhausted. Det var kjipt og ekkelt, og jeg var i ferd med å gråte. Mens jeg lukket verden ute, og gikk gjennom sangen slik den egentlig skulle være inni hodet mitt gikk det opp for meg. Sangen handler jo nettopp om at gitaristen og trommisen kommer og redder en konsert fra katastrofer. Og slik også nå. Til øredøvende jubel løper den godt over 40 år, gamle gitaristen inn på scenen, og kobler seg til anlegget med et brak. Like etter kommer trommisen, og festen er et faktum. De spiller utelukkende golåter, og jeg har aldri sett gamle menn rocke så vilt. Herregud, de fikk jo Bob Hund til å se ut som Elvira Nikolaissen.
5. J.R. Ewing - Rockefeller. 21.10.06 - Den siste konserten JR Ewing noensinne kommer til å spille. Og jeg var der. Et historisk øyeblikk, da det beste Oslo-bandet noensinne la inn årene for godt i Oktober i år. Men for en avslutning det var. Det luktet punk i eteren, og stage-divene var tette. Blodet kokte, og salen hoppet unisont til rytmen. Også var Margaret Berger i salen. Rett bak meg sto hun. En fyr kjeftet på meg fordi jeg hoppet så fælt i nærheten av Idol-stjernen, men Margaret bare smilte og lo.
   

Svada Awards 2006!

(fanfare)

Det er den tiden på året igjen.
Tiden hvor det norske folk samles i datarommene sine, og flokker seg rundt skjermene sine, for å få et glimt av stjernene som alle er samlet for å breie seg i sin egen ære i internettets viktigste prisutdeling.
Det er tid for:

Svada Awards 2006.

Velkommen skal dere alle være.
Vi begynner også i år, som ifjor med prisen for beste blogg.
Også i år, som ifjor er det stort sett de samme bloggene som er nominerte. Mon tro hvem som stikker av med seieren.

Og du nominerte for Årets blogg 2006 er:

1. Blogs of Hyrule and Earth - Hele fem nye poster har vi sett på Hyrule-bloggen i år, hvorav en av dem faktisk er en takkemail for en Svada Award de mottok ifjor (beste låt). Men det er ikke mengde som teller. Det er tross alt fem av de beste postene vi har sett på lenge lenge. Bloggelegen kunne blitt et stort fenomen, men Hermov valgte å legge opp før han solgte seg til massene. Stå på videre!
   
2. Svada og Koda's dingseemporium - Etter en lang dvale er disse gutta endelig tilbake. Svada gir oss den monumentale historien om [Sommeren;2006], som seriøst er det beste vi i redaksjonen noensinne har lest i en blogg. Svada-Koda kan desverre aldri vinne grunnet inhabil jury, men nominerte kan de da i det minste bli.
   
3. Martin Mountain - Også i år er MartinMountain en favoritt for årets blogg. Martin startet hele bloggebølgen og er en ekte pioner på internettet. Også i år skapte han bølger, da han gjorde om på designet og startet den nye blogge-epoken. Også kunne man spørre som trikk.
   
4. Innocence personified? - Her er en blogg, og ei jente som virkelig har kommet seg i år. Etter bruddet med MartinMountain-konsernet, skiftet innocence-bloggen stil fra kjip sushi-profil til den mere vågale stilen vi ser idag, med poesi, sexy bilder og små koselige historier fra hverdagen. Det er en synd og en skam at bloggen ikke har link til Svada-koda, for da kunne den virkelig hatt en sjanse til å havne i toppsjiktet.
   
5. Quiltehulen - Fjorårets klare vinner! En annerledestenkende, og nyskapende blogg som portretter quiltegerd's liv og levnet på en minimalistisk måte, ved å dokumentere hennes diverse quilteverk, som helt klart er en refleksjon over livet og dets verdier. Fra grytelapper med grisemotiv, til mer eksistensielle veggtepper som utforsker kampen mellom det gode og det onde, fortsetter denne bloggen å sjarmere oss i senk. Som det ble sagt ifjor: Quiltehulen er og blir "Et sant mekka for quilteelskere, og andre elskere."
6. Pört Pictures - Årets eneste nykomling, og bloggen til verdens lateste filmselskap, Pört Pictures, er årets mest ambisiøse blogg. Bloggen ble desverre aldri den databasen av Pört Pictures materiale som den skulle bli, men uansett gav den oss Plastic Johny. Og de seks korte snuttene om den lille lilla plastklumpen er faktisk det beste som har blitt presset ut av de kreative hodene i Pört Pictures. Ever. Mon tro om vi noen gang for å se nye episoder. Settet er i alle fall laget.

Og det var det...
Lykke til alle sammen. Ser dere igjen neste gang.

Svada gleder seg til 2007.
[Svada; 2006]
Rating: Svada




[Sommeren;2006] er på pause, og Desember er awards måned her på svada-koda. Før vi setter igang med den stjernespekkede Svada Awards ser vi fremover mot 2007 for å se hva som venter oss. For ordens skyld begynner jeg med et lite retrospekt av fjorårets fremoverseing, for å se hvordan året har vært i forhold til forventningene. For Gud vet at det var mange av tingene jeg gledet meg til som rett og slett aldri ble noe av...

"Hva Svada gleder seg til i 2006"
En Topp 10 liste fra Svada og Koda's dingse-emporium.

10. Lost
Oppfylt. Terningkast 4
Jada. Jeg så alle Lost episodene som kom i 2006. Michelle Rodriguez klarte tilogmed nesten å kjøe hele serien ned i gjørma, men den klarte heldigvis å redde seg til slutt.

9. Twin Peaks. S2
Utsatt
"Mer utsatt enn Half-Life2"
Nå også mer utsatt enn PS3

8. Nintendo Revolution
Avlyst
Den ble visst hetende Wii, og ikke har jeg råd til en heller :( Kanskje til neste år...

7. Roskilde Festival 2006
Avlyst
Dere har alle lest at jeg aldri kom meg til Roskilde men ble heller hjemme og knakk hånda. Og takk Gud.

6. Paris, je t'aime
Oppfylt. Terningkast 5
Romantisk!

5. Mike Patton ala 2006
Oppfylt Terningkast 3,4,5,6
En dårlig film, to litt over middels skiver og en fantastisk konsert.

4. Sin City 2
Utsatt

3. PS3
Utsatt og avlyst.
Sony har utsatt og skrudd opp prisen og ned på specsa så masse på denna maskinen i år, at jeg det skal mye til før jeg får meg en sånn en. Lenge leve Microsoft.

2. Hyttefilmen
Avlyst.
Forstå det den som kan... Vi fikk fritt vilt da, men den sugde jo...

1. Neuberggt 14A
Oppfylt Terningkast 5
Ja her sitter jeg faktisk og skriver akkurat nå. Med Kaja istedetfor Ronja forsåhvidt, men det er ikke til å kimse av. Litt rotete da...

Og sånn ble det. 4/10. Kan ikke klage på den statistikken.
Men hva med 2007 da?
Jo nå skal dere se.


"Hva Svada gleder seg til i 2006"
En Topp 10 liste fra Svada og Koda's dingse-emporium.


10. Ting jeg gledet meg til ifjor også.
Dvs. mer Lost (siste episode sluttet forferdelig spennende). Twin Peaks S2, Roskilde 2007, Sin City 2, mer Patton, og den dagen PS3 og Wii koster 1000 kroner.

9. Andre serier.
Ja jeg har jo sett på andre serier som begynner å bli ulidelig spennende. Og da snakker jeg om deg Prison Break, selv om Kaja og meg selv ikke har fått sett de siste 5-6 episodene. Nye Metalocalypse, Scrubs og South Park episoder er alltid gøy, og ryktene skal ha det til at skaperene av Arrested Development er i gang med no nytt.

8. Lasse
Goe gamle Pa har vært borte fra oss så alt for lenge, men snart er han på vei hjemover igjen, og alle hjerter gleder seg til å gi onkel reisende ågebein en varm og norsk velkomst-klem.

7. Chuck Palahniuk - Rant
Ny bok av min all-time favoritt forfatter er alltid spennende. Han skuffet stort med den siste novelle/kortprosa-samling Haunted (som man kan se Svada anmelde med stor innlevelse i nummer 4), og vi håper han er tilbake form i sitt neste verk.

6. Spider-Man 3
Alle elsker Spider-Man filmene. Og jeg mistenker at jeg elsker dem litt mer enn alle andre. Også blir de jo bare bedre og bedre. Jeg er skråsikker på at Spider-Man 3 blir den beste hittil. Og med en slik innstilling kan det vel ikke gå galt?

5. Spella spella spella
Den neste generasjonen er her kanskje allerede. Men i 2007 kommer den til å eksplodere. Og vi kan alt glede oss til titler som Alan Wake, Lost Planet, Mass Effect, BioShock og Guitar Hero II til 360 i løpet av nyåret. Men det er snikerne Assassin's Creed og Metal Gear Solid 4 vi gleder oss aller mest til!

4. Utgivelsesavtale med Aschehoug
Ja. Denne er kanskje litt drøy, men man skal jo sikte høyt. Har jo et par bøker i ermet som kanskje blir skrevet i løpet av 2007, og antatt (er det ikke det det heter?) av en av de store forlagene og jeg kommer til å bli rik og berømt, tatovere en sekser på overarmen og gifte meg med kronprinsessa.

3. Knekk et ben i London
En Pört Pictures/MartinMountain-editing produksjon som bærer vitne til den legendariske Londonturen. Mye av turen ble nemlig festet på tape, og er vi heldige blir Ola Martin, og den magiske saksen ferdig med å klippe den innen 2007.

2. New York@[Sommeren;2007]
Hvis jeg bare får økonomien i orden, ligger det an til en oppfølger til London turen. Gherken og hans sosialklienter, Svada og Fjell tar denne gangen turen til New York. Mye har forandret seg siden sist, og New York er en annen by enn London. Rent bortsett fra det regner vi med at stort sett det samme kommer til å skje...

1. Bryllup
Ja det stemmer. Verdens søteste par, Koda og Lina skal gifte seg til sommeren. Og for en fest det skal bli. Jeg gleder meg stort iallefall. Hvis Pört Pictures kommer seg på bena igjen snart kan vi også love et heidundrandes bryllups-show.
Ryktene skal også ha det til at Ola Martin skal gifte seg neste høst. Han har ingen vordende brud enda, så her er det bare å melde seg på jenter!

Også gleder jeg meg til jul... Men det er ikke lenge til nå!
Glemte jeg noe da?

Kapittel 8b

Katastrofesjekk #1
[Sommeren;2006]
Rating: "Suksess"




Nå blir det ikke mer på lenge, venner. Så kos dere. Jeg vet jeg gjorde det ;)

For nye lesere:
Kapittel 1 : Svada's årlige sommerfest.
Kapittel 2 : Oslo Legevakt
Kapittel 3 : Operasjon Steinmann
Kapittel 4 : The Game
Kapittel 5 : The kiss-closing
Kapittel 6 : People I know
Kapittel 7 : Tre mål, og en touchdown
Kapittel 8a: The streets of London

"Failure is the tuition you pay for success."

Vi møtte Guy, og en kamerat av han utenfor London Astoria. Vi kjøpte konsertbilletter av en heller tvilsom fyr rett utenfor lokalet og gikk inn. Jeg hadde sett konsertopptak fra London Astoria før, og de alle som er noe har spilt der. Og endelig var jeg her selv. Og jeg må bare innrømme at scenen hadde den beste atmosfæren jeg noen gang har opplevd. Som en extra large Rockerfeller, var det nok mye x-faktor som gjorde den til noe helt spesielt.
Guy rev i en runde med øl, og første konserten begynte. Det var vokalisten i Múm, som sang fine, men kjedelige sanger. Høydepunktene var mellom sangene når hun snakket med den utrolig sjarmerende islandske akksenten hennes til publikum.
Så var det Battles sin tur. Jeg hadde aldri hørt om bandet, men kompisen til Guy forsikret meg om at det kom til å rocke sokkene av meg, og at trommisen også spilte trommer for Helmet, som iogforseg er et godt skussmål. Og rocket gjorde de. Udefinerbar instrumental elektro-progpunk av ypperste klasse. Det beste var at den ene cymbalen til Stanier hang en meter over hodet hans, så han måtte nesten reise seg opp for å rekke den. Et søtt lite sjarmtriks som sendte konserten på vippepunktet mellom en femmer og en sekser.
Etter konserten var iallefall jeg utslitt, og Bjørnar og Ola kranglet ikke da jeg foreslo at vi skippet headlinerene, The Animal Collective. Selv om jeg hadde hørt mye fint om dem, hadde jeg aldri satt meg inn i musikken dems selv, og jeg tvilte på at de kunne overgå Battles.

Hva som ledet opp til neste hendelse er derimot litt uklart. Vi forlot konsertlokalet med eller uten å si farvel til Guy. Og så møter vi Heather og Michael etellerannet sted. Enten hostelet eller Liverpool St. Vi ender iallefall opp, Heather, Michael, Bjørnar, Ola og meg selv på vei nedover Liverpool Street på søken etter et verdig utested. Vi tittet innom et par folketomme puber, men fant intet av interesse. Så var det en luring som foreslo et sted som var inn en sving. Vi gikk inn svingen, og på vei ned gata, idet vi gikk forbi en telefonkiosk, slo ideen meg. Jeg hadde jo visse mål som trengtes å oppfylles. Og hvis jeg skulle feilsjekke fem jenter på denne turen var det like greit å sette igang først som sist. Det har seg nemlig slik at telefonkiosker i London er spekket av reklame-flyers for diverse sextelefoner. Planen var å benytte en slik flyer i mitt første katastrofale sjekkeforsøk.
"Stopp." sa jeg autoritært, snudde på flekken, og gikk målbevisst mot telefonkiosken. Åpnet døren, skummet sexannonsene, og plukket opp den som passet formålet mitt best(se bildet på toppen av artikkelen).

Vi kom inn i puben, og jeg scannet lokalet. Det var ikke veldig mye folk der, men det var langt fra tomt. Midt i rommet sto det en rød skinnsofa som kunne kommet rett utifra The Matrix. Jeg forventet nesten at det skulle sitte en skallet neger med nese større en solbrillene sine på den og tilby meg piller. Vi okkuperte sofaen, og jeg begynte prompte å se etter mitt første offer for katastrofesjekkinga mi.
Og der satt hun. I sofaen rett ved siden av vår. Hun var ute på byen sammen med en venninne som var opptatt med sitt eget sjekkeprosjekt. Hun satt liksom og ventet på at noen skulle ta det første steget.

Jeg brukte litt tid, og måtte få litt pep-talk før jeg samlet nervene til å gå bort til henne.
Jeg smøg meg ned ved siden av henne, og ga henne et arrogant, skjevt smil.
"Hi."
Hun smilte søtt, men forlegent tilbake og besvarte min "Hi." med en "Hello.".
Formalitetene var overstått.
Let's get down to business.
Jeg lente meg litt fra henne, og fisket opp flyeren fra lomma mi. Brettet den ut og holdt den med strak arm foran meg, og leverte min udødelige sjekkereplikk:
"So... I've already got your number. What's you e-mail address?"
Jeg stålsatte meg, og forberedte meg på en strak høyre mitt i nesa.
Men den uteble.
Jeg tittet nervøst over på jenta og ble litt overrasket da jeg så henne.
Hun lo hjertelig.
Jeg hadde feilet i å feile. Jeg måtte strekke den litt lengre ut. Men akkurat da gikk daten til venninnen for å kjøpe flere øl, og venninnen kom over til oss.
Cockblocker ville Style kalt henne.
"Who the fuck do you think you are!?" skrek cockblockeren. Dypt fornærmet, med tjukk London-aksent.
"I was just telling your friend here how great she looked in this picture" svarte jeg kaldt og viste henne bildet mitt. Jeg hadde ikke tenkt til å baile nå. Ikke nå som ting begynte å gå bra.
"And I was saying I already got her number, so I need her name and e-mail so we can keep in touch."
"Get the fuck outta here!"
Hun hadde tatt full kontroll over situasjonen. Jenta satt bakoverlent mens vi kranglet over henne, og skjøt små irriterte blikk til venninnen som for å be henne ikke blande seg.
Men det holdt ikke for meg. Så langt var det bare en farse. Jeg skulle snu situasjonen til en total katastrofe. Det sa så i kontrakten.
Jeg ignorerte cockblockeren og gikk tilbake til min "samtale" med jenta.
"You really shouldn't have dyed your hair. You looked much better as a blonde."
Cockblockeren fortsetter å skrike profaniteter over oss, men vi hadde trukket oss inn i vår egen lille verden. Cockblockeren eksisterte ikke lenger.
Som om hun angret på at det ikke var henne forklarte jenta forsiktig at det ikke var henne på bildet, men at hun lenge hadde hatt lyst til å bleke håret.
Dette gikk alt for bra.
Jeg begynte å bli usikker. I teorien skulle jeg blitt kastet ut for lenge sia, men jeg klarte liksom ikke gjøre annet enn å sjarmere denne jenta.
Så kom Herr Cockblocker tilbake.
Han luktet trøbbel og gikk med en gang inn i fiendtlig-modus. Fru Cockblocker jamret seg over nerven min, og ba Herr Cockblocker røffe meg opp litt. Like kald som alltid forklarte jeg Herr C at jeg bare ville snakke litt med venninnen deres, og at dette ikke angikk dem. Så viste jeg bildet og forklarte at jeg bare trengte e-mail adressa fordi jeg ikke er noe flink over telefonen.
Herr C mistet litt av fiendtligheten sin, og syntes vel mer synd på meg enn noe annet.
"Is there something wrong with you? Are you stupid or what?"
Fru C snappet bildet fra meg.
"I'll write you her name if you get the fuck away from us."
Jeg sa meg enig, og lot henne skrible litt på bildet. Jenta var frosset fast i sofaen sin og stirret ut i rommet, og det var tydelig at hun skulle ønske det hele snart var over.
Katastrofen var et faktum.
Fru C ga meg tilbake flyeren. Hun hadde skrevet navnet til jenta. Iallefall om navnet til jenta var "FUCK OFF!"
Herr C hadde hentet en kar til. Enten en kompis av han eller så var det dørvakta. De sa ingenting, men sendte meg blikk som tydeliggjorde at det var på tide at jeg ga meg.
Jeg reiste meg opp med hevet hodet.
"Until next time Ms. Off." sa jeg til jenta med det samme smilet jeg hadde ankommet scenen med. Hun så meg inn i øynene, og et hint av et smil formet seg i munnviken hennes.
Jeg var fornøyd.
Uten å gi Herr og Fru C noen oppmerksomhet, gled jeg tilbake til bordet vårt.
Jeg merket at jeg skalv lett, og at pulsen min var høyere enn vanlig.
Herregud for et rush.
Jenta og Herr og Fru Cockblocker forlot puben kort tid etter. Vi ble sittende en stund, og jeg satt for det meste og lo inni meg, og litt utenpå over hva jeg hadde gjort.
Jeg hadde selvtillitten til ti hester, og ville fortsette sjekkinga mi. Jeg følte meg derimot ikke helt komfortabel med å gjøre det på dette stedet etter showet jeg akkurat hadde stelt istand.
Vi måtte videre.

Kvelden var enda ung, men i London stenger ting tidlig. Vi dro tilbake til hostelet til Heather og Michael. Jeg gledet meg til å se hvordan festlokalet på taket tok seg ut når det faktisk var fest der, og ikke bare var en slapp gjeng som chillet og åt sandwicher.
De andre ville henge litt i Belushi's. Baren i første etasje på hostelet. Men jeg var ivrig etter å komme meg i hot-tuben, så jeg lånte nøkkelkortet til Heather og kom meg opp på egenhånd.
En god følelse kom over meg idet jeg tråkket over dørterskelen, og ut på taket. Det var minst tjue folk der, og alle virket å være i kjempehumør. Selvtillitten min begynte å boble igjen. Ved det ene bordet satt det tre jenter og to gutter. Jeg hadde alt bestemt meg for en av dem.
Minst en nier på skalaen. Hun satt og pratet med en bitteliten fjott.
Dette skulle bli lett.
Og denne gangen skulle det ikke ende i katastrofe.
Denne gangen var jeg forberedt.
Mystery-method all the way.

La sjekkinga begynne...

fortsettelsen: Kapittel 9a :Sjekkemann på taket