Kapittel 6

People I know.
[Sommeren;2006]
Rating: Til orientering.




For nye lesere:
Kapittel 1 : Svada's årlige sommerfest.
Kapittel 2 : Oslo Legevakt
Kapittel 3 : Operasjon Steinmann
Kapittel 4 : The Game
Kapittel 5 : The kiss-closing



For det var ikke at jeg ble dumpet som ble den beste historien i sommer. Det var ikke at jeg knakk hånda, og det var ikke at jeg var på legevakta.
Alt som skjedde i sommer var bare en lang serie hendelser som skulle føre til en reise langt utenom det vanlige.
Grunnet min situasjon som ansatt gjennom vikarbyrå, hersket det stor tvil om jeg i det hele tatt fikk sykemelding. Derfor måtte jeg spare på hver eneste krone, og dro som sagt til Sandefjord, hvor mor og far betaler for kost og losji. Men det holdt liksom ikke.
Det var jo sommer for faen!
Man skal ikke sitte på ræva om sommeren. Man skal oppleve.
Og det er her Ola Martin kommer inn i bildet. Ola Martin har alltid en dårlig ide på lager. Og ingen ide kunne vel være dårligere enn å benytte seg av den blakke, arbeidsledige og uføre situasjonen til å dra på ferie?
Vel. Det kommer vi tilbake til senere...
Men uansett. Etter litt ringing fram og tilbake fikk han etterhvert overtalt meg, under stor tvil. Jeg hadde 1000 kroner til mitt navn. Og 2000 kroner i kreditt med MasterCardet. Flybilletten kom på 1000 blank, og jeg måtte jo ha pass, som ble nye 1000 kroner ut. Jeg lånte 1000 kroner av Ola Martin, og bestilte nytt pass. Så var det gjort. Vi skulle til London.
Den 13. Juli gikk flyet fra Torp til Stansted.

"It's not the people you know. It's where you are."

Pört Publishing presenter
En Svada-Koda produksjon
Starring:

Ola Martin
Initiativtaker, mesterhjerne og reiseleder.
Ola Martin var i en merkelig lik stilling som meg selv. Han ble selv brutalt dumpet noen uker før meg, og svarte med å gjøre noe utrolig dumt i fylla, som førte til lengre sykemelding. Der min greie er å slå vegger, er greia til Ola å hoppe ned trapper. Og sprekke hælen.
Går med krykker. Sakte.
Har ikke særs god hukommelse, og glemte passordet til mail-adressa si et par dager før turen.
Denne historien. Ja hele livet mitt. Handler om Ola Martin.
Hail!

Inge
Yours truly.
Trenger jeg noen nærmere introduksjon? Rastløs gutt/mann på 2 blank, som har knekt hånda si, og trenger å få utløp for aggresjon/frustrasjon/kastrasjonen sin.

Gunnar
A.k.a Bjørnar, a.k.a Gherken.
Turens wild card. Venn av Ola Martin (hvem er vel ikke det? Gullik?), som under turen fungerte som støttekontakt og fornuftens stemme. Har fått store psykiske arr etter turen, og har mareritt om krykker og steinmannpinner minst to ganger i uken.

Guy
Boligdisponent.
En fantastisk kar Ola Martin møtte under sine reiser i Sør Amerika, som for tiden bor i London.
Jeg hadde møtt ham selv da han var på besøk i Oslo, og under Roskilde 2005.
Ola Martin avtalte at vi skulle sove hos han under turen via mail.

i

Brekk en hånd i London.

Also starring:
Mr. Darcy (Dowsy), Heather, Michael, Gary (edit: det var vel Brian vi kalte han. Ingen som husker hva han egentlig het), Nick, Simon, Kanadisk Hapkido-mester, Amerikanske brytere, Jenter på pub, Kanadiske jenter, Jenter i Chillout-loungen, og Zarah.

Special guest stars:
Mike Patton, Peeping Tom Band, Dub Trio, og Battles.

Klokken 2220 lettet flyet fra rullebanen. Sandefjord ble en liten flekk langt der nede, og snart var Norge en saga blott. Kun skyer og hav så langt øyet kunne se.
Vi var på vei.


fortsettelsen: Kapittel 7 : Tre mål, og en touchdown