Venting
[Ukjent;XXXX]
Rating: Kjedelig




Årets første regulære anmeldelse, og den første på Svada-Koda på en veldig lang stund angår et veldig aktuelt tema. Aktuelt blant annet med tanke på alle de ventende Svada-Koda fansen som venter spent på Koda's stadig forsinkede "50 beste skiver" poster, og likeså med Svada's kraftig forsinkede avslutning på fjorårets Svada Awards seremoni. I tillegg er det mange ventende SAS passasjerer rundt omkring på landets flyplasser, og selv venter jeg på flere ting i skrivende øyeblikk. Jeg venter på at klesvasken min skal bli ferdig, jeg venter på at Koda og Koki skal dukke opp, så vi kan se på BB, jeg venter på at Nettverkstilgangsdisken til PS2en min skal dukke opp i posten, jeg venter på lønningsdag, jeg venter på Sin City Directors Cut, jeg venter på Sommerferie, jeg venter på at jeg skal bli voksen, jeg venter på skjeggvekst, osv osv... Hele livet består jo faktisk nesten bare av venting. Og venting er ikke spesielt morsomt. Det består hovedsakelig av å sitte/ligge stille og stirre ut i det tomme. Pass på å ikke lukke øynene, for da teller det ikke som venting lenger! Da er det nemlig hviling. Men det mest plagsomme av alle ventefenomener må jo være alle de forskjellige køene der ute. Legekø, tannlegekø, hudlegekø, frisørkø, printerkø, og selvfølgelig biljardkø. Opplevde selv den verste køen av dem alle her om dagen, nemlig trafikkø når man er i Taxi, og takstameteret suser avgårde, mens fartøyet faktisk ikke kjører fortere enn en selv kan gå med sine egne ben.
Denne posten her er jo faktisk også en form for venting, om enn på et annet språk...
Så hvorfor ikke fylle ventingen med litt tankeløs blogging, og kanskje en time med Playstationen? Jeg tror jeg skal gjøre nettopp det jeg.

Svada Awards 2005! pt. 8

Og vinneren er: *trommevirvel* (ble kvalm av at detta var i stor skrift så gjør et lite inngrep)
Christopher Nolan for Batman Begins!

Årets film var utvilsomt årets vanskeligste pris å dele ut. Alle de nominerte er utrolig sterke filmer, og å velge en av dem som en vinner har vært vanskelig. Til slutt sto det mellom Sin City og Batman Begins. To filmer jeg så på kino samme uke faktisk. Fingeren landet på Batman av en enkel grunn. Da jeg gikk å så Sin City på kino hadde jeg skyhøye forventninger, og visste nøyaktig hva jeg gikk til. Forventningene ble innfridd, og vel så det, men det kan allikevel ikke måle seg med følelsen jeg satt igjen med etter å ha blitt blåst overende under Batman Begins. Jeg hadde ganske høye forventninger, og var meget positiv til denne filmen før jeg så den, men ingen ting forberedte meg på det enorme mesterverket jeg ble servert. Etter å ha sett begge filmene om igjen på DVD, må jeg nok innrømme at Sin City gav den største gjensynsgleden, og blir nok den filmen jeg ser flest ganger. Ihvertfall når Directors Cut kommer (like etter Twin Peaks S2), men årets Svada Award for beste film 2005 går uansett til filmen som tok meg mest på senga, og etterlot det største gliset på vei opp trappene fra kinosalen. We salute you, Batman!
Og vær så snill WB; ikke lag for mange oppfølgere!

Og det var faktisk det. På ekstrem overtid (22 dager) er Svada Awards 2005 offisielt avsluttet. Jeg håper det har ført til litt interessant og givende lesning for dere, og håper dere allerede gleder dere til Svada Awards 2006.

Takk for meg.

-- Svada

Svada Awards 2005! pt. 7

Og vinneren er: *trommevirvel*
Ocean for Here Where Nothing Grows!

Jeg har alltid vært en sucker for ting som er limited, og har flere ganger gått i fella, kjøpt katta i sekken, og hva verre er. Da jeg fikk newsletteret fra Important Records i brevlådan, som fortalte om den nye limited EPn til Larsen, og den nye skiva til Ocean i limited folie-cover, og medfølgende T-Trøye, alt til en tollvennlig pris, tok det derfor ikke lang tid før bestillingen lå inne.
Jeg har aldri vært noen stor fan av Doom Metal. Det meste jeg har hørt, har jeg faktisk syntes var ganske kjedelig. Here Where Nothing Grows er derimot et unntak. Og hvilket unntak! Mer ett verk enn en skive, består den av tre laange spor på tjue minutter hver som snirkler seg inn i hverandre og kommer ut som et dyrisk utløp for sinne og melankolsk raseri. Kan minne om en Slo-Mo versjon av Isis, som også, som kjent kjører med klare referanser til havet (Oceanic for de som ikke tok den). Havet er et mørkt og dypt sted, og på bunnen av det mørkeste havet sitter vokalisten i Ocean, som en mannlig sirene og brøler. Mang en black-metaller har gått tapt på de syv hav da de har hørt denne stemmen, og hoppet ned i havet for å komme til kilden. Tror jeg selv skal ta meg en dukkert snart faktisk.


Med det sagt går vi over til Svada Awards 2005's siste nomineringer og årets gjeveste pris.
Prisen for årets beste film skal deles ut. Og de nominerte er:

1. Batman Begins - Cristopher Nolan blåser liv i en for lengst død superhelt (på lerretet altså!). Christian Bale gir en prikkfri tolkning av både Bruce Wayne, som endelig har fått den tyngden han fortjener i en film, og Batman, som aldri har vært så skummel. Enda bedre (hvis det finnes no bedre enn perfekt) er Cillian Murphy som gjør tidenes tegneserie skurk i rollen som Scarecrow. Alt er riktig i denne filmen, som fikk meg til å forlate kinosalen som en flirende guttunge.
   
2. Sin City - Et teknologisk underverk av en liten perle dette. I svart-hvitt og fine farger lager Robert Rodriguez noe som er så nært en blåkopi av tre av Frank Millers Sin City Bøker (Sin City, The Big Fat Kill og That Yellow Bastard) en film kan komme. Alle filmene jeg så på kino etter denne (før King Kong) ble liksom litt unødvendige.
   
3. King Kong - King Kong er ikke bare en film. King Kong er faktisk en maskin som tøyer på tidsbegrep og perspektiv. Den første timen i filmen, som varer i tre, føles nemlig som to og en halv, men de siste to timene går så fort at man kunne sverget at det ikke hadde gått mer enn et kvarter. En berg og dal-bane som gir ordet underholdning en helt ny betydning. O hei hvor det går!
   
4. Kiss Kiss, Bang Bang - Årets overraskelse, og så godt som den eneste amerikanske filmen på kino i år som ikke var basert på allerede utgitt materiale som film/bok/tegneserie. Ikke no spesielt nyskapende eller revolusjonerende med denne filmen. En klassisk detektivhistorie i moderne innpakning. Det som gjør at den for innpass i den eksklusive prisutdelingen er ganske enkelt at humoren i filmen er så godt som skreddersydd for meg. Jeg lo og jeg lo.
   
5. The Constant Gardener - For at dere ikke skal tro at jeg kun ser på overfladiske underholdningsfilmer, for det gjør jeg aldeles ikke, det er bare de som har vært best i år, må jeg vel også ta med en seriøs en. Fernando Meirelles, som også er ansvarlig for City Of God, en film som evig nevnes blant favorittfilmene mine, beviser at han mest sannsynlig er no slikt som verdens beste historieforteller med filmmediet. På to raske timer fortelles det om menneske-skjebner, konspirasjoner, sykdom, legemidler, politikk, kjærlighet og hat. En overveldende mengde informasjon lesses stadig på seeren, men det blir aldri for mye. Det blir aldri kjedelig. Og det er klippet så genialt at du har alltid den informasjonen du trenger for å ta inn det nye. Og Ralph Fiennes er bedre enn noensinne!

Vinneren vil snart bli annonsert, men i mellomtiden kan dere kose dere med årets andre Svada's Bæsje Awards (og denne gangen er jeg faktisk seriøs).Prisen for årets verste film, 2005 går til:

Sinus.
At budsjettet er under 40.000 kroner, og at den inneholder mer enn 4000 klipp er visst alt man kan kreve av en norsk film i disse dager, for denne filmen har, for meg fullstendig uforståelig, mottat gode kritikker i de fleste norske tidsskrifter. Manuset på denne filmen er faktisk det dårligste manuset noensinne. Forfatteren bak Crossroads (den med Britney vetti) blir som Charlie Kaufman i forhold. Ola Martin sa det ganske bra da han sa at å se filmen var som å være på en skikkelig rævva fest, hvor alle var drita, unntatt deg. Intenst kjedelig er ordet. Erlend Loe! Hvordan kunne du gå god for dette makkverket!?!?!?!? Jeg så deg på premieren, og du så litt morsk ut. Håper du innser hva du har gjort.

Svada Awards 2005! pt. 6

Som alle dere hungrige Svada Awards fans der ute har lagt merke til, har det tatt utrolig lang tid før dere fikk noe svar på hviken låt som vinner Årets Låt 2005, og nominasjonene til de prestisjetunge Årets Skive og Årets Film. Da jeg ved nyttårstider bestemte meg helt ut av det blå for å flytte, glemte jeg å si ifra til ISPen min, og det tok litt tid før jeg fikk internettet tilbake. Men nå er det altså tilbake for fullt, og dere kan alle glede dere til at de siste Svada Awards blir delt ut i løpet av denne uken.
Vil også ønske min kjære kollega Koda velkommen tilbake.
Og nå, den lenge etterlengtede og evig utsatte Svada Award, for beste låt 2005.

Og vinneren er: *trommevirvel*

The HermovIngian for Shampoogrus!
Det var vel aldri noen tvil. Ordet på gata var allerde måneder før Svada Awards konseptet ble offentliggjort at Shampoogrus kom til å stikke av med Svada Awarden for Årets Låt 2005. Låten startet i sin tid en egen kult i undergrunnsmiljøet i Oslo, og alle ville vite hva det egentlig er damen synger i refrenget. Det gikk tilogmed så langt at The HermovIngians egen Hermo startet en konkurranse hvor han delte ut relativt tøfft, signerte HermovIngian trøyer, og 11 spørsmåls intervju. Konkurransen er fremdeles ikke avsluttet og bloggen som huser konkurransen er fremdeles et av verdens mest besøkte internettsteder. Låten inneholder også nydelig musikk komponert av vår egen Pål Erik Waktaar Savoy, og en tekst, sett bort i fra kvinnens mystiske nymfesang, skrevet, og fantastisk fremført av Ingian and the Ingian All-Men Choir.


Gratulerer Hermo og Ingian. Vi beveger oss videre i rekordfart, og annonserer de nominerte for årets nest viktigste Svada Award. Nemlig Awarden for Beste Skive 2005.
Jeg hadde skrevet og tenkt nøye gjennom en liste med 10 skiver for denne nominasjonen, men den forsvant i flyttelasset, så jeg får prøva meg så godt jeg kan. Det er vel de som jeg husker utenat som har gjort mest inntrykk uansett.

Og de nominerte er:

1. Fantômas - Suspended Animation - Fantômas gjør det Fantômaser gjør aller best. Lager sjuk musikk som er nektar i øret til en sliten gammel polkapunker som Svada. Og den har uten tvil årets beste cover.
   
2. Jason Forrest - Shamelessly Exciting - En slags salig blanding av DJ Shadow og Aphex Twin. War Photographer skulle forresten vært nominert til Årets Låt. Sorry.
   
3. Dangerdoom - The Mouse and The Mask - 2005 var det store hip-hop året for meg. Jeg innså for alvor at jeg hadde begynt å elske hip-hop da jeg så at Madvillains Madvillainy hadde sneket seg opp på jeg tror det må ha vært andre eller tredje plass på top10 2004. Hva gjør en hip-hop skive så langt oppe tenkte jeg. Jeg som bare hører på punk og metall? Merkelige greier... Uansett er Dangerdoom en slags oppfølger til Madvillainy, men egentlig ikke. Madlib har blitt byttet ut med Dj Danger Mouse og en haug med gjester fra Adult Swim, som f.eks Meatwad fra ATHF. Kort og godt, en skikkelig dejlig skive.
4. Cage - Hells Winter - Mere Hip-Hop. På mange måter det komplett motsatte av Dangerdoom skiva. De kom ut nesten samme dag, men der DangerDoom er lekende og humoristisk, er Cage dødelig seriøs. Om politikk, misbrukende foreldre og døde kjærester. Vakkert. Dj Shadow dukker opp også!
   
5. General Patton vs. The X-Ecutioners - Enda mere hip-hop. Det burde være en lov mot å gi ut skiver de første ukene i Januar, for slike skiver er det umulig å huske på ved årets slutt. En av grunnene til at jeg bestemte meg for å lage en Award seremoni som en motreaksjon mot topp 10 listene er at de sjeldent husker noe av hva som skjedde før sommeren, og det er kun de nyeste og mest aktuelle skivene som slipper inn på listene dems. Jeg er like skyldig i dette som alle andre, og hadde det ikke vært for at det er min kjære Mike Patton som drar i spakene på denne skiva er det fare for at den og hadde gått i glemmeboka. (jeg hadde iallefall aldri kjøpt den). Patton har bevist før at han behersker enhver sjanger, og hip-hop er intet unntak.
   
6. Xiu Xiu - La Forêt - Go'gutten Jamie og de andre i Xiu Xiu ga med La Forêt ut den skiva som er minst lik de andre Xiu Xiu skivene. Det betyr ikke at den suger, for La Forêt er nemlig jævla nydelig.
7. M83 - Before The Dawn Heals Us - I Svada Awards er det viktig å være objektiv. Jeg klarer knapt å høre på denne skiva, etter den katastrofale M83 konserten på årets Roskilde festival. Men jeg husker tilbake på en tid for jeg elsket denne pompøse perlen av en skive, og det kommer nok en dag hvor jeg kan elske den igjen.
8. Ocean - Here Where Noting Grows - Da Koda en stund tilbake prøvde å pushe på meg Sunn O))) tok jeg imot med åpne armer og høye forventninger. Men den sorte sirupen ble rett og slett for sort og for seig. Jeg har desverre ikke tålmodighet nok til å høre på slikt. Så fikk jeg nyss om Ocean, og dette er en sirup Svada virkelig hadde sansen for!
   
9. Calexico/Iron & Wine - In the reins - Noen ganger skulle jeg ønske at Samuel Beam hadde sunget natta sanger til meg da jeg var liten. Da hadde jeg nok vært en mye snillere gutt enn jeg er idag. Kanskje hadde han tatt med seg Calexico inn på soverommet mitt også. Jeg vet ikke hva jeg hadde blitt da, men hadde ihvertfall fått noen flotte nattasanger!