Boken om ekshibisjonisme.
Av Ukjent
[Her skarr'e lesas; 1984]
Rating: Amelia Earhart




Jeg ble selv var Boken om ekshibisjonisme gjennom en venn, som ønsker å forbli anonym så la oss bare kalle ham Nettravnen for ordens skyld. Nettravnen hadde etter en god natts søvn, godt på badet for å dusje og sminke seg litt, som han gjør hver morgen, men en dag skjedde det no helst spesielt da han kom tilbake til soverommet. På puten på senga hans lå det nemlig en bok. Innhyllet i mystikk var den, og det var lett å se at det var en veldig, veldig gammel bok (jfr. de skjeve kantene på bildet). Herm... Nei jeg mener Nettravnen! Nettravnen leste gjennom boka, og han har aldri vært det samme siden. Han låste og snekret igjen alle dører og alle vinduer i huset sitt, og har ikke blitt sett siden den gang. For ca. en uke siden mottok jeg et brev fra Hr. Kjø... Nei jeg mener Nettravnen! hvor det sto at han hadde oppdaget en livsfarlig hemmelighet, og at jeg måtte besøke ham snarest. Jeg møtte opp på døren hans, og ringte på. Ingen svarte. Etter en stund ble jeg utålmodig, og sirklet meg rundt huset hans for å prøve å titte inn et vindu eller liknende. I det vestpekende vinduet så jeg det; på stuegulvet lå det en menneskeskikkelse. Er det Herman tenkte jeg? Nei, det gjorde jeg ikke! Er det Nettravnen tenkte jeg selvfølgelig. Hvem er denne Herman? Nok om det... Jeg knuste diskre vinduet, og snek meg inn i stuen. Det var Nettravnen som lå på gulvet. Jeg løp forskrekket til legemet hans for å sjekke etter livstegn. Kroppen var helt stiv, og ansiktet hadde låst seg i et utrykk som avslørte at han måtte ha sett noe aldeles forferdelig, men han pustet svakt, og hadde en jevn puls. Rundt han på gulvet var det store kloremerker, som fra et stort kattedyr, og i armene hans, trykket til brystet hadde han en bok. Boken om ekshibisjonisme sto det på omslaget.

Dagene etter det forferdelige funnet, har jeg brukt på å dykke dypt inn mellom sidene i denne boken, som perm til perm inneholder flere ubesvarte spørsmål enn David Lynch's samlede verker. Den begynner som et helt vanlig oppslagsverk om ekshibisjonisme. De første kapitlene forteller om litt kort historikk, og de typiske "visste du at.." setningene. Det er først i de senere kapitlene det hele blir virkelig bisarrt. Den for mange velkjente historien om Lady Godiva, som red naken gjennom Coventry for at hennes ektemann skulle senke skattene, får en interessant vri, da forfatteren drøfter den i lys av historien om den Hellige Gral, og at navnet Godiva kommer fra ordet Godgifu, eller Gudegave. Det blir foreslått at Godiva faktisk var av Jesu' ætt, og at Ekshibisjonisme er kristendommen, slik Jesus mente det skulle være. Dette blir antydet flere ganger i boken, med pekepinner til Kreasjonismen, Adam og Eva og Babels doktriner.
For min egen del, var det ikke før siste kapittel at det hele gikk over stokk og stein. Det begynner uskyldig med en oppramsing om Bonsai trærnes frigjørende effekt om man binder dem fast til anklene. Det står også nevnt at ekshibisjonistene dedikerer sine liv til å finne det tapte avkommet av Lady Godiva, og forfatteren har sin egen teori om hvor Jesu' og Godiva's ætt har tatt veien. Nemlig den lille kystbyen, Norge (en uttalelse som i det minste beviser at forfatteren ikke er noen kløpper innen geografi (svada anm.)). Det står også en lang historie om en hemmelig kode skrevet av Tom Tailor, som sies å være den eneste personen som faktisk så Lady Godiva da hun red gjennom byen (jfr. "Peeping Tom"). Etter opplevelsen med Lady Godiva, mistet han synet, og sluttet i skredderjobben sin, og dedikerte livet sitt til å studere bibelen (nei, det fantes ikke Braille på den tiden (svada anm.)). Tom sies å ha funnet en hemmelig kode mellom linjene i bibelen, og på sin dødsseng skrev han ned den hemmelige koden, og ga den videre til hans sønnesønn, William Taylor. Koden var som følger: "Our heavenly father will be found. In the land of the faeries." Forfatteren avslører på dette punktet i boken sin relasjon til nevnte William Taylor, og at han er den siste i hans familie, som har brukt hele livet sitt på å dechifrere koden. Forfatteren mener også at han har funnet løsningen. En gang var han i Sverige for å diskutere Godiva's etterkommere med en kjent svensk ekshibisjonist professor. Han nevnte koden for professoren, som ikke var spesielt god i engelsk. Professoren fikk koden skriftlig og brukte ti minutter på å oversette setningen. "Våran himelske fader vill bliva fundet. I fe-landet." Da forfatteren så denne svenske oversettelsen gikk det et lys opp for ham. Alle disse årene hadde de jo søkt på helt feil sted. The land of the faeries refererte ikke til et magisk land, bosatt av alviske feer. Den refererte til den agrikulturelle feen. På norsk mer kjent som en ku. Forfatteren flyttet prompte til Norge, og lærte seg norsk i rekordfart. "Vår himmelske far vil bli funnet. I Kulandet." Forfatteren kjente også til en svensk ætt som kalte seg Kulander, som tidlig på 1900-tallet emigrerte til Norges vestkyst. Hadde han endelig funnet svaret på gåten!? Etter et raskt søk på http://www.ssb.no/emner/00/navn/ fant han ut at Kulander ætten hadde 24 gjenlevende medlemmer. Hvilke av disse var den mytiske "himmelske fader"? Plutselig sto svaret klart i hodet hans. Himmelske fader var selvfølgelig den av Kulander ætten som hadde best kontakt med himmelen. Med andre ord den av Kulander ætten som var lengst til bens. Svaret var åpenlyst. Inge Kulander, med sine imponerende en meter og nittiåtte centimeter over havet var Godiva's etterkommer!

Boken avsluttes med litt fakta om denne Inge Kulander, og en oppfordring til alle ekshibisjonister om å flytte til Norge, men ikke ta kontakt med den utvalgte før han var klar. Det står også skrevet at Inge Kulander om ikke lenge vil finne seg selv, og bli kongs-ekshibisjonisten som alle har ventet på.

På siste siden har Nettravnen skrevet en beskjed til meg;
"Inge. Lytt til dine innerste fugler, og fly ikke for langt uten hjelm. Vi vet alle at det var deg som visste det hele tiden. Jeg har ikke lenge igjen. They are coming."

Boken om ekshibisjonisme er en bok jeg synes alle burde lese. Det eneste problemet er at det så vidt jeg vet kun finnes en kopi, og den vil jeg ha selv.
Mens jeg prøver å fikse en distribusjons avtale for Boken om ekshibisjonisme kan dere kose dere med disste godbitene:
The Da Vinci Code av Dan Brown
House of Leaves av Mark Z. Danielewski.