Kapittel 8b

Katastrofesjekk #1
[Sommeren;2006]
Rating: "Suksess"




Nå blir det ikke mer på lenge, venner. Så kos dere. Jeg vet jeg gjorde det ;)

For nye lesere:
Kapittel 1 : Svada's årlige sommerfest.
Kapittel 2 : Oslo Legevakt
Kapittel 3 : Operasjon Steinmann
Kapittel 4 : The Game
Kapittel 5 : The kiss-closing
Kapittel 6 : People I know
Kapittel 7 : Tre mål, og en touchdown
Kapittel 8a: The streets of London

"Failure is the tuition you pay for success."

Vi møtte Guy, og en kamerat av han utenfor London Astoria. Vi kjøpte konsertbilletter av en heller tvilsom fyr rett utenfor lokalet og gikk inn. Jeg hadde sett konsertopptak fra London Astoria før, og de alle som er noe har spilt der. Og endelig var jeg her selv. Og jeg må bare innrømme at scenen hadde den beste atmosfæren jeg noen gang har opplevd. Som en extra large Rockerfeller, var det nok mye x-faktor som gjorde den til noe helt spesielt.
Guy rev i en runde med øl, og første konserten begynte. Det var vokalisten i Múm, som sang fine, men kjedelige sanger. Høydepunktene var mellom sangene når hun snakket med den utrolig sjarmerende islandske akksenten hennes til publikum.
Så var det Battles sin tur. Jeg hadde aldri hørt om bandet, men kompisen til Guy forsikret meg om at det kom til å rocke sokkene av meg, og at trommisen også spilte trommer for Helmet, som iogforseg er et godt skussmål. Og rocket gjorde de. Udefinerbar instrumental elektro-progpunk av ypperste klasse. Det beste var at den ene cymbalen til Stanier hang en meter over hodet hans, så han måtte nesten reise seg opp for å rekke den. Et søtt lite sjarmtriks som sendte konserten på vippepunktet mellom en femmer og en sekser.
Etter konserten var iallefall jeg utslitt, og Bjørnar og Ola kranglet ikke da jeg foreslo at vi skippet headlinerene, The Animal Collective. Selv om jeg hadde hørt mye fint om dem, hadde jeg aldri satt meg inn i musikken dems selv, og jeg tvilte på at de kunne overgå Battles.

Hva som ledet opp til neste hendelse er derimot litt uklart. Vi forlot konsertlokalet med eller uten å si farvel til Guy. Og så møter vi Heather og Michael etellerannet sted. Enten hostelet eller Liverpool St. Vi ender iallefall opp, Heather, Michael, Bjørnar, Ola og meg selv på vei nedover Liverpool Street på søken etter et verdig utested. Vi tittet innom et par folketomme puber, men fant intet av interesse. Så var det en luring som foreslo et sted som var inn en sving. Vi gikk inn svingen, og på vei ned gata, idet vi gikk forbi en telefonkiosk, slo ideen meg. Jeg hadde jo visse mål som trengtes å oppfylles. Og hvis jeg skulle feilsjekke fem jenter på denne turen var det like greit å sette igang først som sist. Det har seg nemlig slik at telefonkiosker i London er spekket av reklame-flyers for diverse sextelefoner. Planen var å benytte en slik flyer i mitt første katastrofale sjekkeforsøk.
"Stopp." sa jeg autoritært, snudde på flekken, og gikk målbevisst mot telefonkiosken. Åpnet døren, skummet sexannonsene, og plukket opp den som passet formålet mitt best(se bildet på toppen av artikkelen).

Vi kom inn i puben, og jeg scannet lokalet. Det var ikke veldig mye folk der, men det var langt fra tomt. Midt i rommet sto det en rød skinnsofa som kunne kommet rett utifra The Matrix. Jeg forventet nesten at det skulle sitte en skallet neger med nese større en solbrillene sine på den og tilby meg piller. Vi okkuperte sofaen, og jeg begynte prompte å se etter mitt første offer for katastrofesjekkinga mi.
Og der satt hun. I sofaen rett ved siden av vår. Hun var ute på byen sammen med en venninne som var opptatt med sitt eget sjekkeprosjekt. Hun satt liksom og ventet på at noen skulle ta det første steget.

Jeg brukte litt tid, og måtte få litt pep-talk før jeg samlet nervene til å gå bort til henne.
Jeg smøg meg ned ved siden av henne, og ga henne et arrogant, skjevt smil.
"Hi."
Hun smilte søtt, men forlegent tilbake og besvarte min "Hi." med en "Hello.".
Formalitetene var overstått.
Let's get down to business.
Jeg lente meg litt fra henne, og fisket opp flyeren fra lomma mi. Brettet den ut og holdt den med strak arm foran meg, og leverte min udødelige sjekkereplikk:
"So... I've already got your number. What's you e-mail address?"
Jeg stålsatte meg, og forberedte meg på en strak høyre mitt i nesa.
Men den uteble.
Jeg tittet nervøst over på jenta og ble litt overrasket da jeg så henne.
Hun lo hjertelig.
Jeg hadde feilet i å feile. Jeg måtte strekke den litt lengre ut. Men akkurat da gikk daten til venninnen for å kjøpe flere øl, og venninnen kom over til oss.
Cockblocker ville Style kalt henne.
"Who the fuck do you think you are!?" skrek cockblockeren. Dypt fornærmet, med tjukk London-aksent.
"I was just telling your friend here how great she looked in this picture" svarte jeg kaldt og viste henne bildet mitt. Jeg hadde ikke tenkt til å baile nå. Ikke nå som ting begynte å gå bra.
"And I was saying I already got her number, so I need her name and e-mail so we can keep in touch."
"Get the fuck outta here!"
Hun hadde tatt full kontroll over situasjonen. Jenta satt bakoverlent mens vi kranglet over henne, og skjøt små irriterte blikk til venninnen som for å be henne ikke blande seg.
Men det holdt ikke for meg. Så langt var det bare en farse. Jeg skulle snu situasjonen til en total katastrofe. Det sa så i kontrakten.
Jeg ignorerte cockblockeren og gikk tilbake til min "samtale" med jenta.
"You really shouldn't have dyed your hair. You looked much better as a blonde."
Cockblockeren fortsetter å skrike profaniteter over oss, men vi hadde trukket oss inn i vår egen lille verden. Cockblockeren eksisterte ikke lenger.
Som om hun angret på at det ikke var henne forklarte jenta forsiktig at det ikke var henne på bildet, men at hun lenge hadde hatt lyst til å bleke håret.
Dette gikk alt for bra.
Jeg begynte å bli usikker. I teorien skulle jeg blitt kastet ut for lenge sia, men jeg klarte liksom ikke gjøre annet enn å sjarmere denne jenta.
Så kom Herr Cockblocker tilbake.
Han luktet trøbbel og gikk med en gang inn i fiendtlig-modus. Fru Cockblocker jamret seg over nerven min, og ba Herr Cockblocker røffe meg opp litt. Like kald som alltid forklarte jeg Herr C at jeg bare ville snakke litt med venninnen deres, og at dette ikke angikk dem. Så viste jeg bildet og forklarte at jeg bare trengte e-mail adressa fordi jeg ikke er noe flink over telefonen.
Herr C mistet litt av fiendtligheten sin, og syntes vel mer synd på meg enn noe annet.
"Is there something wrong with you? Are you stupid or what?"
Fru C snappet bildet fra meg.
"I'll write you her name if you get the fuck away from us."
Jeg sa meg enig, og lot henne skrible litt på bildet. Jenta var frosset fast i sofaen sin og stirret ut i rommet, og det var tydelig at hun skulle ønske det hele snart var over.
Katastrofen var et faktum.
Fru C ga meg tilbake flyeren. Hun hadde skrevet navnet til jenta. Iallefall om navnet til jenta var "FUCK OFF!"
Herr C hadde hentet en kar til. Enten en kompis av han eller så var det dørvakta. De sa ingenting, men sendte meg blikk som tydeliggjorde at det var på tide at jeg ga meg.
Jeg reiste meg opp med hevet hodet.
"Until next time Ms. Off." sa jeg til jenta med det samme smilet jeg hadde ankommet scenen med. Hun så meg inn i øynene, og et hint av et smil formet seg i munnviken hennes.
Jeg var fornøyd.
Uten å gi Herr og Fru C noen oppmerksomhet, gled jeg tilbake til bordet vårt.
Jeg merket at jeg skalv lett, og at pulsen min var høyere enn vanlig.
Herregud for et rush.
Jenta og Herr og Fru Cockblocker forlot puben kort tid etter. Vi ble sittende en stund, og jeg satt for det meste og lo inni meg, og litt utenpå over hva jeg hadde gjort.
Jeg hadde selvtillitten til ti hester, og ville fortsette sjekkinga mi. Jeg følte meg derimot ikke helt komfortabel med å gjøre det på dette stedet etter showet jeg akkurat hadde stelt istand.
Vi måtte videre.

Kvelden var enda ung, men i London stenger ting tidlig. Vi dro tilbake til hostelet til Heather og Michael. Jeg gledet meg til å se hvordan festlokalet på taket tok seg ut når det faktisk var fest der, og ikke bare var en slapp gjeng som chillet og åt sandwicher.
De andre ville henge litt i Belushi's. Baren i første etasje på hostelet. Men jeg var ivrig etter å komme meg i hot-tuben, så jeg lånte nøkkelkortet til Heather og kom meg opp på egenhånd.
En god følelse kom over meg idet jeg tråkket over dørterskelen, og ut på taket. Det var minst tjue folk der, og alle virket å være i kjempehumør. Selvtillitten min begynte å boble igjen. Ved det ene bordet satt det tre jenter og to gutter. Jeg hadde alt bestemt meg for en av dem.
Minst en nier på skalaen. Hun satt og pratet med en bitteliten fjott.
Dette skulle bli lett.
Og denne gangen skulle det ikke ende i katastrofe.
Denne gangen var jeg forberedt.
Mystery-method all the way.

La sjekkinga begynne...

fortsettelsen: Kapittel 9a :Sjekkemann på taket